Dette er første gang EMD tar stilling til spørsmålet om i hvilken grad stater er forpliktet til å beskytte innbyggere mot virkingene av menneskeskapte klimaendringer. Det har vært stor spenning knyttet til utfallet, ettersom de kan gi betydningsfulle avklaringer og retningslinjer for pågående og fremtidige saker. To av klagene, Carême mot Frankrike (no. 7189/21) og Duarte Agostinho m.fl. mot Portugal og Norge m.fl. (no. 39371/20), ble avvist på bakgrunn av prosessuelle forhold.
Klage mot Sveits fikk medhold
Den interessante avgjørelsen kom i saken Verein KlimaSeniorinnen Schweiz m.fl. mot Sveits (no. 53600/20), hvor EMDs storkammer ga en sveitsisk forening bestående av eldre kvinner medhold i sin klage mot Sveits. Hovedspørsmålet var om staten hadde forsømt sin plikt til å beskytte retten til respekt for privatliv etter EMK artikkel 8. Klagerne argumenterte for at Sveits ikke hadde tilstrekkelige, bindende reguleringer for hvordan staten skulle redusere klimagassutslipp og konsekvensene av dette. Klagerne fremhevet særlig den negative innvirkningen økende forekomst og intensitet av hetebølger har på deres liv og helse.
I sin begrunnelse fremhevet EMD at den sveitsiske prosessen med å etablere et relevant nasjonalt regelverk for klimaendringer led av kritiske mangler, og at myndighetene hadde unnlatt å kvantifisere nasjonale utslippsbegrensninger av klimagasser gjennom karbonbudsjett eller liknende. På denne bakgrunn konstaterte EMD brudd på artikkel 8 i EMK og slo med dette fast at retten til et levelig klima er en EMK-beskyttet rettighet som potensielt kan forfølges av domstolene. Selv om EMD anerkjenner at nasjonale myndigheter har et vidt skjønn knyttet til gjennomføring av lovgivning og tiltak, mener domstolen at sveitsiske myndigheter ikke har handlet i tide og på en hensiktsmessig måte for å utarbeide, utvikle og implementere relevant lovgivning og tiltak i denne saken.
Vil kunne få konsekvenser også for næringslivet
Avgjørelsen kan og bør anses som en oppfordring til stater til å gjennomgå og evaluere egne reguleringer. Det faktum at stater kan bli holdt ansvarlig for ikke å sikre et levelig klima for sine borgere, vil antakeligvis også få mer eller mindre direkte konsekvenser for næringslivet. Dette aktualiseres særlig i kombinasjon med nye rapporteringskrav og aktsomhetsplikter, gjennom blant annet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD).
Fra et norsk ståsted, blir det også spennende å se utfallet i den norske klagesaken Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge (no. 34068/21), som er én av flere saker som EMD har utsatt behandlingen av, i påvente av avgjørelsene i de tre klimasakene.
