GODE RESULTATER FRA PILOTPROSJEKTET
I 2016 bistod Arntzen de Besche Sykehuset i Vestfold med å forhandle frem en IPL-avtale (integrert prosjektavtale) knyttet til byggingen av et somatikkbygg på 33 000 kvadratmeter. Avtalen var på det tidspunktet den første av sitt slag i Norge. Partner i Arntzen de Besche, Jon Gresseth, har stått i spissen for dette arbeidet.
I USA, Australia og Finland har private og offentlige byggherrer benyttet IPL-kontrakter i lang tid, særlig i prosjekter av stor kompleksitet og verdi, slik som sykehus og store veiprosjekter. I Norge er det så langt kun to store prosjekter som har gjort bruk av denne kontraktmodellen.
- Tønsbergprosjektet ble nettopp ferdigstilt og overlevert til byggherren, innenfor både budsjett og tid. Prosjektkostnaden er i helt nedre sjikt for sammenliknbare sykehusprosjekter. Så langt fremstår derfor innføringen av IPL-kontrakter i Norge som en ubetinget suksess, forteller Jon.
TETTERE SAMHANDLING MELLOM ALLE INVOLVERTE
IPL står for integrert prosjektleveranse og er en metode som integrerer mennesker, systemer og forretningsstrukturer. Dette samspillet skal utnytte deltakernes talent og innsikt for å optimalisere effektivitet, og redusere tap gjennom alle fasene i prosjektet.
- Med IPL åpner vi for kontraktuell samhandling mot felles mål mellom byggherre, entreprenør og rådgiver i en egen forretningsmodell i alle faser av prosjektet. Partene forplikter seg altså til å samhandle tett – og samlokalisert – fra start til mål, forteller Johan Arnt Vatnan, prosjektdirektør for Nye Veier E6 Trøndelag.
KAN BIDRA TIL Å DEMPE KONFLIKTNIVÅET I BRANSJEN
Bygg- og anleggsbransjen i Norge har vært preget av høyt konfliktnivå og lav innovasjon. Resultatet er unødvendig dyre prosjekter med alt for kostbar og lang planleggings- og byttetid. Økt samhandling vil redusere dette, og siden kontrakten sørger for felles insentiver, og samtidig gir entreprenøren økt trygghet for egen økonomi, dempes konfliktnivået og partene allokerer sine ressurser til å trekke i riktig retning.
Selv om denne typen avtale er ny i Norge, har den likevel en rekke likhetstrekk med de store samhandlingsprosjektene vi har sett knyttet til blant annet utbyggingen av St. Olav i Trondheim, og kan derfor sees som en videreføring av dette. Erfaringer fra både USA og Finland viser at entreprenører som har deltatt i denne kontraktsformen ikke ønsker seg tilbake til tradisjonelle kontrakter.
