Krav til større åpenhet knyttet til registre over reelle rettighetshavere
Lov om register over reelle rettighetshavere ble vedtatt i 2019 som ledd i gjennomføring av deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Åpning av registeret har imidlertid blitt satt på vent som følge av uklar rettstilstand etter en avgjørelse fra EU-domstolen avsagt i 2022. I avgjørelsen konkluderte EU-domstolen med at hvitvaskingsdirektivets krav om at registeret skal være tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår var i strid med retten til privatliv, og derfor ugyldig. Siden det norske registeret var planlagt uformet med en høy grad av åpenhet, ved at «enhver» skulle ha tilgang til registrerte opplysninger, fant departementet at åpningen av registeret måtte settes på vent.
Departementet har nå foreslått endringer i lov om register over reelle rettighetshavere, slik at registeret kan åpnes samtidig som rettstilstanden avklares. Regjeringen har vært tydelige på at de ønsker snarlig åpning av registeret, og vår vurdering er at de foreslåtte lovendringene antakelig blir vedtatt i løpet av av 2024. Bedriftseiere kan derfor forberede seg på at de snart skal rapportere inn opplysninger om sine eiere eller reelle rettighetshavere til registeret.
Den foreslåtte endringen i lovens § 11 gir et rammeverk for å kunne gradvis åpne for innsyn for ulike grupper. Bestemmelsens første ledd gir innsynsrett for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og offentlige myndigheter, i tillegg til media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Videre foreslås en forskriftshjemmel, slik at innsyn for øvrige grupper reguleres på forskriftsnivå. De nærmere rettslige og tekniske rammene for ytterligere tilgjengeliggjøring skal utredes, og reguleringen i forskrift vil bli gjenstand for egen høring.
Utvidelse av virkeområde
Endringsdirektivet utvider regelverkets virkeområde til også å omfatte plattformer som veksler virtuell valuta til offisiell valuta, samt oppbevaringstjenester av virtuelle valutaer. I tillegg utvides virkeområdet til å omfatte en rekke aktører innen kunsthandel, uavhengig av om det betales med kontanter over en viss beløpsgrense.
Endringer i hvitvaskingslovens definisjon av politisk eksponerte personer (PEP)
EUs femte hvitvaskingsdirektiv stiller krav til utarbeidelse av lister over nøyaktig de funksjoner som gir status som PEP. I arbeidet med å utarbeide en liste avdekket departementet behov for å endre den gjeldende definisjonen i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f. Endringene innebærer at angivelsen av stillinger og verv i bestemmelsen ikke lenger er uttømmende, slik at lovens definisjon må ses i sammenheng med listen. Det inntas også en eksplisitt avgrensning i bestemmelsen mot at stillinger på mellomnivå og lavere nivå skal anses som PEP, hvilket er en viktig praktisk avklaring. I tillegg foreslår departementet en forskriftshjemmel for å unngå tvil om at den presise listen over stillinger og verv som gir status som PEP får nødvendig rettslig status. Det nærmere innholdet i listen er foreløpig ikke kjent.
