Arbeidsmiljøloven (aml) § 15-2 om masseoppsigelser gjennomfører Rådsdirektiv 98/59/EF i norsk lovgivning.
EFTA-domstolen ga 19. april i år en rådgivende uttalelse om tolkingen av direktivet på bakgrunn av spørsmål forelagt domstolen fra den islandske lagmannsretten.
Henvendelsen fra Island gjaldt det nasjonale universitetssykehusets oppsigelse av særavtaler knyttet til overtid. Sykehuset ville erstatte disse avtalene med midlertidige avtaler; noe som ville innebære en lønnsreduksjon på ca 3,5 % for ansatte med mer enn ca NOK 55 000 i månedslønn. Ansatte med lavere månedslønn ville ikke bli rammet.
EFTA-domstolen tok stilling til 3 spørsmål
- Er en arbeidsgiver som har til hensikt å si opp avtaler om fast overtid for en gruppe arbeidstakere, pålagt å innlede drøftinger med arbeidstakernes representanter og inngi melding til vedkommende offentlige myndighet etter direktivet?
- Opphører arbeidsgivers forpliktelser dersom oppsigelsen av avtalene ikke ender med oppsigelse av arbeidstakernes hele arbeidsforhold.
- Er det av betydning for svarene på de to første spørsmålene at de faste overtidsavtalene spesifikt var inngått i selvstendige avtaler i tillegg til arbeidstakernes arbeidsavtaler?
Til det første spørsmålet svarte EFTA-domstolen at når en arbeidsgiver, ensidig og til skade for arbeidstakeren, foretar betydelige endringer i vesentlige elementer i en arbeidsavtale av grunner som ikke er knyttet til den enkelte berørte arbeidstaker, faller tilfellet inn under definisjonen av «oppsigelse» i direktivet. Dette innebærer med andre ord at dersom en slik endring berører minst 10 arbeidstakere, kommer direktivet, i Norge aml § 15-2, til anvendelse.
Drøftelsesprosessen etter direktivet artikkel 2 (aml § 15-2 (2)) skal innledes når en strategisk eller kommersiell beslutning tvinger en arbeidsgiver til å overveie eller planlegge for masseoppsigelser. Der beslutningen om å endre arbeidsvilkårene kan bidra til å unngå masseoppsigelser, må drøftelser starte når arbeidsgiver har til hensikt å gjøre slike endringer.
I henhold til EFTA-domstolen skal underretning til NAV sendes også i slike tilfeller; altså selv om arbeidsgivers intensjon ikke er å sende de ansatte «på gata».
Til spørsmål 2 svarte EFTA-domstolen at arbeidsgivers forpliktelser til å innlede drøftinger og til å gi melding til vedkommende offentlige myndighet (NAV) ikke kan avhenge av etterfølgende hendelser, for eksempel om arbeidsavtalene faktisk avsluttes.
Det tredje spørsmålet ble besvart med at arbeidstakers ansettelsesvilkår må ses under ett. Det er dermed uten betydning om en arbeidstakers ansettelsesvilkår er fastsatt i én avtale eller i flere avtaler.
Det som sammenfatningsvis kan trekkes ut av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse, er at bestemmelsene om masseoppsigelser komme til anvendelser også i tilfeller som «populært» omtales som "endringsoppsigelser".
