I budsjettforslaget som ble lagt frem i dag, foreslår regjeringen store skatteskjerpelser som særlig rammer bedriftseiere og personer med høy inntekt. En positiv nyhet er at selskapsskattesatsen fastholdes på 22 prosent. Videre er det positivt at flere forventede systemendringer, slik som endring i skattereglene for privat konsum i aksjeselskaper og utflyttingsskattreglene, ikke har blitt forhastet gjennomført.
Dersom regjeringen ønsker å sikre flertall for budsjettet sammen med SV er det imidlertid grunn til å tro at satser og innslagspunkter for høye lønnsinntekter, utbytte og formuesskatt kan bli ytterligere skjerpet.
Utbytte og aksjegevinster for private investorer
Regjeringen foreslår at skattesatsen på 22 prosent på alminnelig inntekt videreføres.
Oppjusteringsfaktor på aksjeutbytte, som i dag er 1,6, foreslås oppjustert til 1,72. Marginalskattesatsen på utbytte blir dermed 51,5 prosent medregnet selskapsskatt, som medfører en økning på 2 prosentpoeng fra dagens nivå.
Det foreslås at økningen i oppjusteringsfaktoren for utbytte, utdeling, gevinst og tap trer i kraft straks, med virkning fra budsjettfremleggelsen. Dette for å unngå store utbytteuttak før endringene trer i kraft.
Lønnsbeskatningen og økt arbeidsgiveravgift
En av de største overraskelsene i budsjettet er at det foreslås en ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 750 000 kroner. Satsen er 5 prosent og rammer bare utbetalt lønn over terskelverdien. Ettersom arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget, vil den effektive økningen være om lag 3,9 prosent. Endringen er anslått å øke provenyet fra private arbeidsgivere med 7,7 milliarder kroner (påløpt) i 2023.
Den ekstra satsen minner om den såkalte “kakseskatten” som ble avviklet i 2006.
Den ekstra arbeidsgiveravgift vil gjelde for lønn mv. i alle soner, også fra arbeidsgivere i kommuner som i dag har 0-sats for arbeidsgiveravgift. For arbeidsgivere i tiltakssonen i Troms og Finnmark innebærer forslaget at arbeidsgiver vil måtte svare 5 prosent arbeidsgiveravgift av den delen av lønn mv. til en ansatt som overstiger 750 000 kroner.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften slår bare inn når utbetalinger fra en enkelt arbeidsgiver overstiger 750 000 kroner. Med andre ord, dersom en ansatt har to arbeidsgivere som hver utbetaler 400 000 kroner, skal det ikke svares ekstra arbeidsgiveravgift.
I trinnskatten foreslås det marginale satsøkninger på 0.1 prosentpoeng i de øverste trinnene (over 969 200 kroner og 2 000 000 kroner), men viktigere er at de nominelle innslagspunktene foreslås videreført uendret slik at flere lønnsmottakere vil omfattes.
Trygdeavgiften reduseres gjennomgående med 0,1 prosentpoeng (med unntak for pensjonsinntekter).
Formuesskatt
Som forventet, har regjeringen fremlagt forslag om flere endringer knyttet til formuesskatten. Formuesskatten øker både i form av økt sats og reduserte rabatter.
Regjeringen innførte i statsbudsjettet for 2022 et nytt trinn for formuer over 20 millioner kroner. Det foreslås ikke nye trinn eller endringer i beløpsgrensene, og bunnfradraget videreføres på 1,7 millioner kroner. Beløpsgrense for høy verdsettelse av primærbolig videreføres med 10 millioner kroner.
I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å øke satsen for første trinn, for dem med ligningsformue mellom 1,7 og 20 millioner kroner, fra 0,95 til 1 prosent.
Regjeringen legger videre frem forslag om reduksjon av rabatten for aksjer og næringseiendom, ved at verdsettelsen økes fra 75 til 80 prosent.
Samtidig foreslås det at rabatten av driftsmidler (foruten sekundærboliger og næringseiendom) skal øke, ved at verdsettelsen reduseres fra 75 til 70 prosent. Dette gjelder imidlertid bare driftsmidler i personlig eid virksomhet (enkeltpersonforetak).
Samlet anslår regjeringen at endringene knyttet til formuesskatt vil øke provenyet med 2 435 millioner kroner.
Privat konsum i aksjeselskaper
I motsetning til hva de fleste hadde antatt fremmer regjeringen nå ikke et forslag til nye skatteregler for privat konsum i aksjeselskaper. Det varsles at dette vil bli fremlagt i løpet av 2023, men da først med virkning fra 1. januar 2024.
Exitskatt
I likhet med skatteregler for privat konsum i aksjeselskaper, fremmer regjeringen ikke et forslag om endring av exit-skattereglene. Private aksjonærer som flytter og ikke realiserer aksjebeholdningen sin i løpet av de første fem årene etter flyttetidspunktet er i dag endelig fritatt for norsk gevinstbeskatning på aksjene. Det var forventet at regjeringen ville fremme forslag om en økning av denne perioden – særlig ved flytting til land utenfor EØS.
Innstramninger for elbiler
Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen, slik at elbiler og tradisjonelle biler likestilles i firmabilbeskatningen.
Regjeringspartiene varslet i Hurdalsplattformen innføring av merverdiavgift på kjøpsbeløp over 600 000 kroner. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått at dagens merverdiavgiftsfritak begrenses til kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner. Beløp over denne verdien skal faktureres med merverdiavgiftens generelle sats på 25 prosent.
Videre foreslås det i statsbudsjettet at omregistreringsavgiften for elektriske motorvogner økes til samme nivå som tilsvarende motorvogner med forbrenningsmotor.
Petroleumsskatt – reduksjon av friinntektssatsen i de midlertidige reglene
De midlertidige reglene i petroleumsskatteloven § 11 ble vedtatt i juni 2020 som en krisepakke for petroleumssektoren for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser. Regjeringen mener at situasjonen er nå en helt annen, med svært høye olje- og gasspriser, og ikke lenger kan begrunne særskilte tiltak overfor petroleumssektoren.
Regjeringen foreslår derfor en innstramming fra og med inntektsåret 2023 som går ut på en reduksjon i friinntektssatsen på ca. 30 pst. Forslaget innebærer at friinntektssatsen i den midlertidige bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 11 annet ledd reduseres fra 17,69 pst. til 12,4 pst. Videre justeres satsen i petroleumsskatteloven § 11 femte ledd om tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon tilsvarende.
Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer
Ved dom 11. oktober 2021 (Statnett III-dommen) kom Borgarting lagmannsrett til at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget. Grunneieren skal etter dommen være debitor for skatt på andelen av verdien på nettanlegget som kan tilskrives grunnen. Finansdepartementet foreslår at eiendomsskatteloven § 4 endres, slik at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. Grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Etter forslaget skal endringen tre i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2023.
Departementet foreslår å benytte en sjablongmetode ved verdsettelsen, som baseres på at verdien av grunnen settes til en prosentsats av verdien av hele nettanlegget. Verdien av nettanlegget beregnes av brutto gjenanskaffelsesverdi. Prosentsatsen som benyttes i sjablongen er kun ment å reflektere kostnader ved erstatning til grunneier, og foreslås satt til 3 %.
Forslaget innebærer at mange kommuner må foreta nye beregninger av verdien av grunnen under kraftnettet. Departementet antar at dette har mindre administrative konsekvenser for kommunene, da beregningsmetoden er i samsvar med kjente takseringsprinsipper. Departementets vurdering bygger på en forutsetning om at det ikke er nødvendig å foreta befaring av hver enkelt eiendom ved takseringen. Forslaget kan uansett få betydning for den enkelte kommunes eiendomsskatteinntekter, avhengig av hvilken metode for verdsettelsen kommunen har anvendt ved tidligere takseringer.
Andre endringer
- Det foreslås å oppheve den reduserte satsen for kraft til datasentre. Elavgift med alminnelig sats vil innebære en avgiftsøkning på om lag 8 øre per kWh i januar til mars og om lag 15 øre per kWh i april til desember. Økningen er begrunnet i et ønske om å ikke incentivere utvinning av kryptovaluta. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne en sikker måte å differensiere mellom slik aktivitet og andre datasentre.
- Fradraget for innbetalt fagforeningskontingent foreslås økt fra dagens 5 800 kroner til 7 700 kroner.
- Det foreslås innført merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester fra utenlandske tilbydere til norske forbrukere. Forslaget er ment å gi nøytrale konkurransevilkår mellom norske og utenlandske aktører. Ved salg til norske forbrukere må den utenlandske aktøren registrere seg i Norge (evt. gjennom forenklede ordninger) og oppkreve og innbetale merverdiavgiften.
Les også våre nyhetsbrev om grunnrenteskatt på havbruk her, og på vind- og vannkraft her.
