Faktum
Som primærvakt gjennom helgen skulle legen arbeide ved behov, både hjemmefra og på sykehuset. Som primærvakt måtte legen i den forbindelse være tilgjengelig på vakttelefon og ved behov måtte hun stille på sykehuset i løpet av 30 minutter.
På søndagen gjennomførte legen først en arbeidsøkt hjemme, etterfulgt av en spisepause. Etter spisepausen skulle hun reise til sykehuset for å fortsette arbeidet. Under spisepausen snublet hun på vei ut i hagen, og fallet resulterte i at foten ble varig skadet. Arbeidstakeren mente hun var yrkesskadedekket da fallet skjedde. Hverken NAV eller Trygderetten anså dette som yrkesskade. Lagmannsretten hadde derimot kommet til motsatt resultat.
Vilkåret «i arbeid på arbeidsstedet»
Folketrygdloven kapittel 13 har regler om yrkesskadedekning, som innebærer at det gis visse «særfordeler» ut over folketrygdens ordinære stønadssystem, jf. § 13-1 første ledd. Rett til slike særfordeler har den som blir rammet av en «yrkesskade», jf. § 13-2. Etter § 13-6 andre ledd gjelder yrkesskadedekningenfor«yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.». Ordlyden tilsier krav om en tilknytning mellom arbeidet og ulykken som oppstår.
Gjennom etablert rettspraksis er det på det rene at også ulykker som skjer i spise- og hvilepauser, under bedriftslegebesøk, trimaktiviteter, seminarer og lignende på arbeidsstedet, vil oppfylle kravet i § 13-6 andre ledd.
Høyesteretts vurdering og konklusjon
Høyesterett (flertallet) vurderte at ulykker under spisepause på hjemmekontor ikke er omfattet av yrkesskadedekningen – i motsetning til spisepauser i arbeidsgivers lokaler.
Flertallet trakk i den anledning frem at det foreligger særtrekk ved en hjemmekontorsituasjon som skiller seg fra arbeid på det ordinære arbeidsstedet. Dette fordi hjemmet er et sted som arbeidstaker også ellers oppholder seg. Førstvoterende uttalte blant annet at det i hjemmet«finnes mye av rent privat karakter [..] som kan forårsake ulykker», og at hjemmet mangler den tidsmessige oppsplittingen mellom arbeidsliv og privatliv - som andre arbeidssteder tilrettelegger for.
Flertallet mente i denne sammenheng at det måtte«særlige holdepunkter» til for å kunne anvende et romslig tilknytningskrav ved skader som oppstår i eget hjem, jf. folketrygdloven § 13-6 andre ledd.Flertallet fant hverken slike særlige holdepunkter i trygderettspraksis, formålsbetraktninger eller lovforarbeidene, og mente derfor at uttrykket«i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 annet ledd avgrenser mot ulykker som oppstår under spise- og hvilepauser på hjemmekontor.
Mindretallets vurdering og konklusjon
To dommere dissenterte og kom til at ulykken var omfattet av legens yrkesskadedekning. Mindretallet fremhevet i sin vurdering at det har vært fast lovforståelse i mange år at yrkesskadedekningen også omfatter enkelte av dagliglivets farer som oppstår i arbeidssituasjonen. Dette inkluderer spise- og hvilepauser. Mindretallet trakk i den forbindelse frem utviklingen av mer vidstrakt bruk av hjemmekontor, som har ført til at arbeidet og arbeidsplassen i stadig større grad flyttes ut av det ordinære arbeidsstedet, og over til arbeidstakerens hjem.
Dommens betydning
Dommen avklarer med dette at vilkåret «i arbeid på arbeidsstedet» i folketrygdloven § 13-6 (2) ikke omfatter arbeidspauser på arbeidstakerens hjemmekontor, slik at arbeidstaker under slike pauser ikke er dekket av arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Arbeidstakere har med andre ord ikke samme yrkesskadedekningen ved spisepauser fra hjemmekontor som ved spisepauser fra arbeidsgivers lokaler. Hensett til økt bruk av hjemmekontor i arbeidslivet de siste årene, har Høyesteretts avklaring stor betydning for svært mange arbeidsgivere og arbeidstakere.
