Skattedirektoratets fornyede vurdering
Kruse Smith-modellen innebærer at den ansatte inviteres til å kjøpe aksjer i arbeidsgiver der kjøpesummen gjøres opp i en kontantdel og en selgerkreditt. Den ansatte kan kjøpe aksjene direkte eller gjennom et holdingselskap. Kjernen i modellen er en gjensidig rett og plikt til å gjøre opp selgerkreditten i fremtiden med de samme aksjene som kjøpes av den ansatte, der eventuell gevinst beskattes som kapitalgevinst. Dersom aksjene i mellomtiden har fått lavere verdi vil den ansattes kontantdel av kjøpesummen først motregnes mot selgerkreditten, før resterende selgerkreditten gjøres opp mot øvrige aksjene. Dersom disse resterende aksjene har lavere verdi enn selgerkreditten vil overskytende selgerkreditt ettergis. Beløpet som ettergis ble skattebehandlet som arbeidsinntekt.
Modellen var svært gunstig for både ansatte og arbeidsgiverselskap på bakgrunn av kapitalbeskatning av eventuell gevinst, mulighet for å plassere gevinst i aksjeselskap med tilhørende bruk av fritaksmetode og utsettelse av personlig beskatning, og muligheten for bruk modellen uten stort kontantbehov fra den ansatte.
I prinsipputtalelsen publisert 3. januar 2022 vurderte Skattedirektoratet hvilke krav som skal stilles til selgerkreditt-elementet i aksjevederlaget. Skattedirektoratet uttalte at selgerkreditten vanskelig kan anses som et reelt lån dersom en grunnleggende forutsetning for avtalen var ettergivelse av lånet ved kursfall på aksjene. Skattedirektoratet uttaler at dersom skattemyndighetene ved en konkret vurdering finner at lånet ikke er reelt, vil hele lånet anses som arbeidsinntekt på tidspunktet for avtaleinngåelsen med påfølgende arbeidsgiveravgift og plikt til å gjennomføre forskuddstrekk.
Den nye prinsipputtalelsen skal i sin helhet erstatte uttalelsen publisert 3. januar 2022. Skattedirektoratet uttaler eksplisitt at selgerkreditt-delen nå skal behandles som lån gitt i arbeidsforhold, og at eventuell ettergivelse av lånet ved kursfall skal anses som arbeidsinntekt for den ansatte. De nærmere vurderinger som må gjøres med tanke på fastsettelse og beskatning av rente, muligheten for erverv gjennom holdingselskap og beskatning av utbytte utpensles nærmere. Lånet som sådan blir dermed ikke vurdert som arbeidsinntekt for den ansatte.
Vi forstår uttalelsen slik at Kruse Smith-modellen har fått nytt liv, og at den igjen kan benyttes av arbeidsgivere som incentivmodell for ansatte. Det gjenstår likevel å se om Skattedirektoratet har sagt sitt siste ord i saken, eller om vi har flere prinsipputtalelser i vente. Bruk av modellen er derfor ikke uten risiko for verken den ansatte eller arbeidsgiver.
