Når EU endrer kurs, står Norge... stille?
Handlingsplanen, lansert i mars 2024, inneholder 39 tiltak som skal gjøre Norge ledende innen resirkulering, gjenvinning og avfallsreduksjon. Målet er ambisiøst, men planen gir få konkrete svar på hvordan ambisjonen skal gjennomføres og finansieres. Fra et avfalls- og sirkularitetsperspektiv er det «lite nytt» i handlingsplanen; Mange av tiltakene peker på EU-direktiver og forordninger som uansett ligger i løypa for norsk gjennomføring. Kort sagt: Handlingsplanen unngår de mest kontroversielle eller krevende spørsmålene, og dens lovnader er i stor grad allerede bestemt annetsteds.
Samtidig som Norge satser på å følge og tilpasse seg EUs Green Deal, skjer det store endringer i Brussel. EU innfører nå sitt Competitiveness Compass, en strategi for å sikre at næringslivet i EU forblir konkurransedyktig, blant annet ved å beskytte europeisk industri fra overregulering. EU har lenge flagget bærekraft og grønn omstilling som sin vei til fremtidens økonomi. Med Green Deal satte de blant annet en ny standard for sirkularitet.
Verdensbildet forandrer seg raskt, og den geopolitiske konteksten har skapt økt motstand blant flere medlemsland. Dette er bakgrunnen for EUs Competitiveness Compass, som tar utgangspunkt i at europeisk næringsliv trenger økt fleksibilitet og færre byrder for å være konkurransedyktige. EU har uttalt at det grønne skiftet og den industrielle konkurransekraften skal gå hånd i hånd, blant annet ved å understreke at dette skal skje gjennom et «joint roadmap».
Sirkulærøkonomi som vekstmotor - EU satser stort
EU ser også potensialet i avfalls- og resirkuleringsbransjen som en motor for grønn vekst og økonomisk utvikling. Det europeiske remanufacturing-markedet anses å ha et vekstpotensial fra dagens verdi på 31 milliarder euro til 100 milliarder euro innen 2030, noe som kan skape 500 000 nye arbeidsplasser. EU satser på å skape et felles marked for avfall, sekundære og gjenbrukbare materialer for å øke effektiviteten i resirkulering, hvilket skaper enorme muligheter for selskaper innen gjenvinning, resirkulering og materialhåndtering.
Et forslag om en Circular Economy Act skal bidra til å utløse investeringer i resirkuleringskapasitet og sikre at industrien erstatter nye materialer med resirkulerte råvarer. Dette skal suppleres med innføring av økodesignkrav på viktige produktgrupper, noe som vil skape etterspørsel etter høyere kvalitet på resirkulerte materialer og gi økte markedsmuligheter for selskaper i bransjen.
I EU legges det opp til å ha to tanker i holdet samtidig, mens i Norge har vi kun én tanke av gangen. Dette skaper utfordringer for norsk avfalls- og gjenvinningsindustri. Bransjen må følge nye, strenge miljøkrav, og kostnadene øker. Særnorske regler forsterker ineffektiviteten i avfallshåndteringen, det blir vanskeligere å drive lønnsomt i bransjen og dette reduserer igjen muligheten for en overgang til sirkularitet finansiert av markedet.
Produsentansvar: Hvem tar egentlig regningen?
Produsentansvar er en grunnpilar i sirkulær økonomi, men dagens system fungerer ikke. Kostnadene havner ikke der systemet forutsetter at de skal havne. Dette svekker forutsetningene for at markedet selv skal være en pådriver for overgangen til en sirkulær økonomi. Kostnadene havner der det er størst behov for kapital, nemlig hos avfallsselskapene. Private aktører i avfallsbransjen havner i en nær umulig skvis der de må tilpasse seg stadig strengere krav, mens finansieringen uteblir.
Et kritisk spørsmål som handlingsplanen ikke gir et godt svar på, er hvordan disse skjevhetene skal avbøtes. Per nå tyder mye på at planen i stor grad viderefører dagens ordninger, om enn med enkelte nye initiativ. Skal sirkulærøkonomien lykkes og kretsløpet lukkes, må noe av kostnadene løftes ut av avfallssektoren. Noen må ta den upopulære jobben med å plassere kostnadene andre steder. Så langt synes handlingsplanen å være en sirkulær utopi, basert på spillereglene i den tradisjonelle lineære modellen.
Milliardregningen ingen vil betale
Overgangen til sirkulær økonomi krever investeringer i sorteringsanlegg, gjenvinningsfasiliteter og ombruksstasjoner. Menon Economics anslår at det er et årlig kapitalbehov på opptil 2,2 milliarder kroner frem til 2035, kun for økt utsortering av mat- og plastavfall. Regjeringens handlingsplan gir ingen klare svar på hvem som skal betale. Kommunale aktører pålegges investeringer, men finansieringen reiser flere uløste spørsmål. Private aktører i avfallssektoren har behov for stabile og forutsigbare rammevilkår, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer uten frykt for endrede reguleringer eller manglende støtteordninger.
Denne ubalansen gjør det fristende å spørre om handlingsplanen egentlig har lagt til rette for nødvendig finansiering av den sirkulære omstillingen. Eller er dette bare enda et eksempel på regjeringens sirkulære drøm? En helhetlig sirkulærøkonomipolitikk må henge sammen både teknisk, juridisk og økonomisk for at næringslivet skal kunne omstille seg med gevinst.
Særnorsk avfallsdefinisjon skaper unødvendige hindre
Norge opererer med et kunstig skille mellom husholdnings- og næringsavfall, mens EU ser dette som én samlet kategori: «municipal waste». I praksis blir skillet mellom husholdnings- og næringsavfall stadig mindre relevant, men i det norske regelverket består skillet. Skillet etablerer et unødig hinder for samarbeid mellom offentlig og privat sektor, samtidig som det fører til unødvendig dyre avfallsløsninger og ineffektiv ressursbruk. Norge er et lite land, med spredt bosetting, hvilket er et krevende utgangspunkt for å oppnå stordriftsfordeler. Skillet mellom avfallskategoriene bidrar ytterligere i negativ retning.
De to avfallskategoriene har ulik praktisering av utsorteringskrav og rapporteringsplikter. Systemet forhindrer felles innsamlings- og behandlingssystemer, og fratar bransjen muligheten for stordriftsfordeler. Å fjerne utdaterte særnorske avfallsdefinisjoner, og erstatte dem med definisjonene fra det felleseuropeiske regelverket, vil være et enkelt grep for en mer sirkulær økonomi. Regjeringen erkjenner i handlingsplanen at det er et behov for bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor, men foreslår ingen konkrete grep for harmonisering med EU. I stedet videreføres en utdatert praksis.
Et egnet ekspertutvalg?
Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å utrede virkemidler for sirkulær økonomi. Ingen av medlemmene kommer fra kommunal eller privat avfallsbransje, og flere har primært akademisk bakgrunn. Avfallsbransjen har gitt uttrykk for bekymring for at utvalgets anbefalinger vil mangle forankring i de praktiske utfordringene bransjen står overfor. Det synes å råde en vis pessimisme med hensyn til om ekspertutvalgets forslag vil evne å rette opp de skjevhetene som ligger i handlingsplanen. Utvalget skal legge frem sitt forslag innen april, og da vil vi få svar på om bransjen har bekymret seg uten grunn..
Avfallsbransjen alene kan ikke gjennomføre og finansiere overgangen til sirkularitet
Handlingsplanen gir grunnlag for betydelig tvil om hvorvidt den faktisk lar seg gjennomføre. Allerede på lanseringstidspunktet påpekte bransjeaktører at planen fremstår som «en sirkulær handlingsplan uten konkret innhold og et statsbudsjett uten øremerkede midler». Regjeringen har med andre ord ambisiøse mål, men mangler en tydelig strategi for gjennomføring og finansiering. Enda mer alvorlig er det at selv de lavthengende fruktene ikke er plukket.
En velfungerende sirkulær økonomi forutsetter at kostnadene identifiseres og fordeles, at private aktører gis forutsigbare rammebetingelser og at unødige hindre for effektiv drift fjernes. Som et første steg må særnorske regler harmoniseres med EU-regelverket.
Så langt legger handlingsplanen opp til at Norge i realiteten blir et testmarked for EUs miljøkrav – uten å få del i de økonomiske fordelene.
Det har vi ikke råd til.
