Avgjørelse fra Høyesterett
Siste kvartal i fjor behandlet Høyesterett fire arbeidsrettssaker.
- HR-2021-2042-U: Høyesterett fastslår at fristreglene i aml. § 17-4 er absolutte og kommer til anvendelse i de tilfeller arbeidsforholdet opphører ved gjensidig avtale. Se vår kommentar til kjennelsen her.
- HR-2021-2389-A: Arbeidsgiver fikk medhold i at en helsefagarbeiders snoking i journaler var et grovt pliktbrudd og ga saklig grunn til oppsigelse. Se vår kommentar til dommen her.
- HR-2021-2532-A: Høyesterett bringer på det rene at generelle forhåndsavtaler om lønnstrekk ikke gir adgang til å foreta trekk i arbeidstakernes lønn. Se vår kommentar til dommen her.
- HR-2021-2554-A: Saken gjaldt søksmålsfristen utgangspunkt ved virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet for Høyesterett var om oppsigelsestidspunktet eller overdragelsestidspunktet skulle legges til grunn for fristberegningen. Høyesterett konkluderte med at overdragelsestidspunktet måtte legges til grunn for fristberegningen for krav mot overtakende selskap. Dommen kan leses i sin helhet her.
Den 18. og 19. januar 2022 skal Høyesterett behandle ytterligere én arbeidsrettssak. Saken gjelder spørsmålet om en oppsigelse på grunn av arbeidstakerens reduserte arbeidsevne som følge av sykdom var saklig, og aktualiserer blant annet spørsmål knyttet til omfanget av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.
Sentrale lovendringer fra 1. januar 2022
Reglene om pensjon fra første krone trådte i kraft 1. januar 2021
I henholdt til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) plikter arbeidsgivere i privat sektor å etablere en tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere, hvor minst to prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) skal spares. Den 14. desember 2021 ble det vedtatt endringer i pensjonslovgivningen som blant annet innebærer at pensjonssparing skal starte fra første krone.
Les mer om endringene og overgangsreglene her. Alle bedrifter som har obligatorisk tjenestepensjonsordning må tilpasse sine ordninger til de nye reglene senest 30. juni 2022.
Skjerpende regler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
Fra og med 1. januar trådte flere endringer i straffeloven, arbeidsmiljøloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og allmenngjøringsloven i kraft:
- Lønnstyveri gjøres straffbart med bot eller fengsel
- Brudd på arbeidsgivers plikt til å opprette eller betale innskudd til tjenestepensjon for sine ansatte, gjøres straffbart med bot eller fengsel
- Strafferamme for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven er skjerpet fra 3 til 5 år
- Krav om at lønn og annen godtgjøring i penger fra arbeidsgiver utbetales via bank e.l. til arbeidstakers konto, med mindre slik betalingsmåte er umulig eller svært belastende for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Arbeidstilsynet gis myndighet til å håndheve lovkravet.
Lovforslag
I forbindelse med regjeringsskiftet er det sendt ut en rekke forslag til lovendringer som påvirker arbeidslivet:
- Regjeringen vil fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelser i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f
Forslaget er en del av regjeringens arbeid for å styrke ansattes rett til fast ansettelse og er ment å få innvirkning på avtaler som inngås etter at endringen trer i kraft. Endringsforslaget er nå til behandling i arbeids- og sosialkomiteen. Les mer om endringsforslaget her.
Regjeringen vil gjeninnføre kollektiv søksmålsrett ved ulovlig innleie - Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut et forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett slik at fagforeninger kan reise søksmål om ulovlig innleie fra bemanningsforetak. Forslaget ble sendt på høring med frist 14. desember og er nå under behandling. Ytterligere informasjon om forslaget her.
Forslag om endring i forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem - Den 23. juli 2021 var høringsfristen for forslag om endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Forslaget er fortsatt under behandling, men det vil trolig komme endringer i nær fremtid. Endringene har blant annet gått ut på å tydeliggjøre forskriftens anvendelsesområde og å fjerne kravet om skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. Les mer her.
Koronaordninger - og tiltak
Som følge av strenge og langvarige smittevernstiltak som påvirker svært mange i arbeidslivet forsterkes og forlenges enkelte tiltak og skal bidra til større økonomisk trygghet for både virksomheter og arbeidstakere. Noen sentrale tiltak er løftet frem under:
- Enighet om ny lønnsstøtteordning for bedrifter hvor minst 40 prosent av omsetningen fra virksomheten er begrenset av nasjonale smittevernstiltak. For å motta støtte må bedriften ha et omsetningsfall på 20 prosent i forhold til tilsvarende måned to år tidligere, bedriften kan ikke motta støtte fra andre ordninger som dekker samme kostnad, og bedriften kan ikke foreta hel eller delvis permittering av ansatte etter 30. november 2021. Dersom virksomheten har foretatt permitteringer etter dette vil støtte fortsatt kunne gis dersom ansatte ble hentet tilbake innen 23. desember 2021.
Støtten er begrenset oppad til kr. 40 000 per ansatt, likevel maksimalt 80 % av den enkelte arbeidstakers utbetalte bruttolønn inkl. arbeidsgiveravgift i støtteperioden. Maksimal støtte for et foretak eller konsern er 47 millioner kroner per måned. Ordningen gis tilbakevirkende kraft fra 1. desember 2021 og skal gjelde til og med januar 2022. Dersom de strenge smitteverntiltakene vedvarer, kan det være aktuelt å forlenge ordningen, men i en nedjustert versjon. - Den statlige lånegarantiordningen for banklån til bedrifter blir gjeninnført, med sikte på at den kan være åpen for nye lån ut første halvår 2022. Ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronaviruset. Tiltaket avventer godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan ESA.
- Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien forlenges frem til 1. juli 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. Forlengelsen innebærer blant annet at arbeidsgiver utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden på 16 dager for koronarelatert fravær, men kan kreve refusjon fra og med dag 6.
- Koronaordninger som gir lavtlønnede rett til dagpenger gjeninnføres og forlenges ut februar 2022. Dette innebærer blant annet en forlengelse av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere og en reduksjon av inngangsvilkåret for dagpenger, slik at man har rett på dagpenger dersom man får arbeidstiden redusert med 40 prosent.
- Regjeringen har også foreslått at hver familie skal ha 40 omsorgsdager frem til 30. juni 2022.
Les mer om tiltakene her og se her for mer informasjon om lønnsstøtteordningen.
