Bygg- og anleggsnæringen er imidlertid ikke den eneste bransjen som fremover vil se behov for permitteringer: Den generelle uroen i verden påvirker alle virksomheter i Norge i større eller mindre grad. Høye strømpriser, økte råvarepriser og sviktende tilgang på råvarer og materialer har gjort at flere bedrifter allerede har sett seg nødt til å iverksette permitteringer nok en gang. I dette nyhetsbrevet beskriver vi kort fremgangsmåten og hva som er gjeldende regler for permittering i dag.
Hva er permittering?
Ved permittering bortfaller arbeidstakers arbeidsplikt og arbeidsgivers lønnsplikt midlertidig. Permittering er et virkemiddel for virksomheter som har driftsproblemer av midlertidig karakter.
Adgangen til å permittere er ikke lovfestet. Mange virksomheter har imidlertid regulert adgangen til å permittere i tariffavtale. Også for virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale, skal prinsippene i Hovedavtalen LO-NHO legges til grunn.
Hvilke ytelser den permitterte har krav på reguleres av lov av 6. mai 1988 om lønnsplikt under permittering.
Vilkår for permittering
Krav om saklig grunn
For å permittere må arbeidsgiver ha saklig grunn. Årsaken må være mangel på arbeid, eller andre forhold som virksomheten ikke har kunnet forutse og planlegge for. Dette kan for eksempel være forårsaket av ordrenedgang eller andre driftsforstyrrelser. Dersom arbeidsgiver ikke kan sysselsette de ansatte på en økonomisk forsvarlig måte vil det gi grunnlag for permittering.
Etter en periode med forhøyede strømpriser og mangel på råvarer har dette gitt store konsekvenser for flere virksomheter. Mange har også opplevd driftsmessige problemer som følge av manglende eller forsinkede vareleveranser. Bestillinger og oppdrag kan stoppe opp og medføre arbeids- og oppdragsmangel. Slike forhold utgjør i utgangspunktet saklig grunn for permittering.
Arbeidsmangelen må være midlertidig
Det er videre et krav at arbeidsmangelen må være av midlertidig karakter. Eksempelvis vil nedgang i aktivitet grunnet forhøyede strømutgifter, enten hos virksomheten selv eller hos kunder/underleverandører være en type arbeidsmangel som anses som midlertidig. Motsatt kan det vanskelig hevdes at oppdrags- eller arbeidsmengde som påvirkes av økt rentenivå er en midlertidig situasjon som gir grunnlag for permitteringer.
Vurderes situasjonen slik at de driftsmessige utfordringene ikke er av midlertidig karakter, vil virksomheten måtte vurdere om det er grunnlag for permanente tiltak gjennom omorganisering og nedbemanning som alternativ til permitteringer (fordi arbeidsmangelen ikke vil være forbigående).
Saksbehandlingskrav
Drøftelser med tillitsvalgte
Før permittering besluttes skal arbeidsgiver så langt det er mulig drøfte tiltaket med tillitsvalgte. I virksomheter som ikke er tariffbundet, og hvor det ikke er tillitsvalgte, kan drøftelser skje med andre representanter for de ansatte.
Det bør settes opp en protokoll fra drøftelsene. Protokollen bør blant annet gjengi årsaken til permitteringen, hvilken varslingsfrist som legges til grunn, permitteringens antatte lengde og om partene er enige om hvordan permitteringsvarsel skal sendes til berørte ansatte.
Før permittering iverksettes for mer enn ti ansatte, skal arbeidsgiver også varsle NAV (digital løsning på NAVs hjemmeside). NAV oppfordrer arbeidsgivere til også å benytte denne løsningen ved permittering av færre enn ti ansatte.
Hvilke arbeidstakere kan permitteres?
Permittering kan gjelde samtlige arbeidstakere, eller bare enkelte arbeidstakere i virksomheten. Dersom permitteringene kun skal iverksettes ovenfor enkelte arbeidstakere må også utvelgelsen være saklig. I henhold til hovedavtalen NHO-LO skal utvelgelsen som utgangspunkt gjøres på bakgrunn av ansiennitet. Dette kan imidlertid fravikes dersom det foreligger saklig grunn. Saklig grunn kan for eksempel være at kun én arbeidstakergruppe berøres av arbeidsmangelen. For øvrig må virksomheten vurdere hvilke funksjoner som bør opprettholdes i permitteringsperioden. Utvelgelsen skal foretas ut fra en helhetsvurdering av en rekke relevante faktorer.
Arbeidsgiver må også vurdere om den enkelte arbeidstaker skal permitteres helt eller delvis. Arbeidsgiver må gjøre en saklig begrunnet vurdering av behovet for hel eller delvis permittering. Arbeidstakere i oppsigelsestid ikke kan permitteres.
Varsel om permittering
Arbeidstakerne skal varsles om permittering. Varslingsfristen er 14 dager. Permitteringsvarselet begynner å løpe ved arbeidsdagens slutt den dagen varselet gis, og regnes normalt i kalenderdager.
Permitteringsvarsel kan ikke gis med forbehold. Når varsel først gis er det fordi permittering skal iverksettes. Det er imidlertid mulig å trekke tilbake et allerede gitt varsel dersom permittering ikke lengre er nødvendig, eventuelt utsette permitteringen til et tidspunkt i nærmeste fremtid.
Varselet bør inneholde følgende opplysninger:
- Bakgrunnen for permitteringen
- Dato for varsling
- Dato for iverksettelse av permittering
- Permitteringens antatte varighet
- Hvem som blir permittert
- Om det er hel eller delvis permittering
- Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen
- Referat eller protokoll fra drøftelser før permitteringen
- Når den permitterte ble ansatt i bedriften
- Den permittertes stillingsstørrelse
Det kan være praktisk å varsle ansatte per e-post.
Hva har permittert arbeidstaker krav på?
Lønn under permittering – dagpenger
Arbeidsgiver har lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringsperioden («Arbeidsgiverperiode 1»), regnet fra første permitteringsdag. Permitteringslønnsdager regnes i arbeidsdager, og ikke kalenderdager.
For arbeidstakere som er delvis permittert må arbeidstimene som den ansatte er permittert utgjøre totalt 15 arbeidsdager før Arbeidsgiverperiode 1 utløper. Med andre ord vil Arbeidsgiverperiode 1 ved 50 % permittering vare i 30 arbeidsdager.
Etter utløpet av Arbeidsgiverperiode 1 fritas arbeidsgiver fra lønnsplikten. Dette gjelder for en periode på 26 uker over 18 måneder (fritaksperioden). Arbeidsgivers lønnsplikt vil gjeninntre etter fritaksperioden.
Permitterte arbeidstakere kan ha rett til dagpenger fra NAV. Arbeidstakere må være permittert minst 50 % for å ha rett til dagpenger. Det vil uansett gjelde en karensperiode på tre dager før arbeidstaker kan motta dagpenger.
Forutsatt at vilkårene for dagpenger er oppfylt, vil permitterte arbeidstakere motta 62,4 % av normal lønnsinntekt. Inntekt over 6G vil ikke regnes med. Til arbeidstakere som er delvis permittert ytes graderte dagpenger. Dagpenger regnes som skattbar inntekt.
Har du spørsmål om hvordan din virksomhet kan håndtere tiltak i forbindelse med uforutsett nedgang i arbeidsmengde, ta kontakt med vårt ekspertteam:
Knut-Marius Sture, Eirin Kogstad Bendvold og Sven Bjørk
