Høyesteretts vurdering
Høyesterett behandlet fem spørsmål i saken, hvor fire av disse ble avgjort til fordel for treningssentrene, Virke og NHO, med enstemmighet (5-0). Det femte spørsmålet, som omhandler om tilskuddene til Bølgen utgjorde en «økonomisk fordel» som private investorer ville gitt, ble sendt tilbake til lagmannsretten for nærmere vurdering.
Dommer Stenvik, som utgjorde mindretallet i denne delen, mente at det allerede var klart at en privat investor ikke ville gitt en slik støtte da investeringen manglet utsikter til avkastning.
Prinsipielle avklaringer
Et av de viktigste poengene i avgjørelsen er at statsstøttereglene gjelder like mye for kommunale virksomheter som for private aktører når kommunen driver forretningsvirksomhet i konkurranse med private. Dette betyr at kommuner ikke kan støtte egne virksomheter for å holde dem kunstig i drift, selv om de viser til kommunelovens bestemmelser om konkursimmunitet.
For næringslivet betyr dette en trygghet om rettferdig konkurranse, mens kommuner nå må være bevisst på at statsstøttereglene også gjelder for dem når de opererer i konkurranseutsatte markeder, som for eksempel treningssentre, kafedrift eller andre former for kommersielle tjenester.
En annen viktig avklaring er at statsstøttereglene under EØS-avtalen også gjelder i distriktskommuner så lenge virksomheten kan tiltrekke seg investeringer fra utlandet. Treningstjenester er et konkurranseutsatt marked, hvor aktører som EVO, Sats og Actic opererer på tvers av landegrenser.
Høyesteretts avgjørelse bekrefter dermed at statsstøttereglene gjelder uavhengig av om utenlandske borgere faktisk benytter tjenestene, noe som er i tråd med en praksis som har vært gjeldende i EU i over 40 år.
Videre saksgang
Spørsmålet som nå returneres til lagmannsretten, handler om Bølgens økonomiske situasjon var slik at en privat investor realistisk sett ville ha gitt liknende støtte.
For tingretten og lagmannsretten argumenterte treningssentrene, Virke og NHO for at det ville ikke en privat investor gjort – Bølgen trening var i praksis ute av stand til å betjene gjeld og investeringen ville ikke gitt noen avkastning. En rapport fra Oslo Economics støttet dette synspunktet.
Kommunen innrømmet dette for tingretten og lagmannsretten, og tingretten og lagmannsretten la dette til grunn under henvisning til innrømmelsen og kommunens egen rapport fra BDO som de mente sa det samme.
For Høyesterett trakk kommunen innrømmelsen, og Høyesteretts flertall mener nå lagmannsretten må gjøre en ny og grundigere vurdering av om en privat investor ville gitt tilskudd i samme situasjon.
Mindretallet mener det er klart at en privat investor ikke ville gitt tilskudd, når det ikke var utsikter til noen avkastning – og viser til at dette støttes både av kommunens handlinger, BDOs rapport til kommunen og lagmannsrettens vurdering.
Markerer viktig presedens
Denne saken markerer en viktig presedens i norsk rett, hvor Høyesterett for første gang gir omfattende avklaringer om hvordan statsstøtteregelverket skal anvendes på kommunale virksomheter i konkurranse med private aktører. Avgjørelsen har også en klar implikasjon for fremtidig kommunal drift og understreker viktigheten av at offentlig og privat sektor må operere på like konkurransevilkår.
