logo

Regjeringen foreslår å skjerpe reglene for innleie av arbeidskraft og styrke retten til heltidsstillinger

Fredag 17. juni 2022 fremsatte regjeringen to lovforslag; innstramminger i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak og styrking av retten til heltidsstillinger, Prop. 1311 L (2021-2022) og Prop. 133 L (2021-2022).

Det første lovforslaget innebærer blant annet at det ikke vil være adgang til innleie for arbeid av midlertidig karakter og et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til byggeplasser visse steder i landet.

Innstrammingene i regelverket for inn- og utleie vil få inngripende konsekvenser for bemanningsbransjen, men også for hvordan virksomheter lovlig kan knytte til seg arbeidskraft. Selv om forslagene har møtt mye motstand i høringsrunden, er det mye som tyder på at de blir vedtatt. Regjeringen følger med dette opp punktet i Hurdalsplattformen om at bemanningsbransjens omfang og rolle må begrenses, og at hele og faste stillinger skal være hovedregelen.

Vi har oppsummert hovedpunktene i lovforslagene under.

Innstramminger i regelverket for inn- og utleie

Lovforslaget
Lovforslaget kan oppsummeres slik:

  • Innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, ved å oppheve adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter», jf. aml. § 14-12, jf. § 14-9 andre ledd bokstav a).
  • Rett til fast ansettelse i innleievirksomheten for arbeidstakere som har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år. Dette vil gjelde uavhengig av innleiegrunnlaget, slik at også innleie etter avtale med tillitsvalgte omfattes.
  • Presisering av skillet mellom innleie og entreprise, for å unngå at innleie «feilklassifiseres» som entreprise.
  • Etablering av en godkjenningsordning for bemanningsforetak, med utvidede dokumentasjonskrav for å kunne leie ut arbeidskraft og strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd.
  • Forskriftsfesting av et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. I pressemeldingen uttaler departementet at de vil forskriftsfeste et slikt forbud med virkning fra 2023, og at det vil bli gitt overgangsordninger.

I pressemeldingen skriver regjeringen blant annet at de ikke ønsker at arbeidsgivere skal bruke innleie som permanent bemanningsstrategi på bekostning av direkte og faste ansettelser.

Hva vil fortsatt være lovlig?
Dersom forslagene vedtas, vil virksomheter fortsatt kunne leie inn i vikartilfeller og etter avtale med tillitsvalgt (dersom bedriften er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett).

Det er ikke foreslått endringer i vilkårene for innleie mellom produksjonsbedrifter.

Det vil også være mulig med direkte midlertidig ansettelse for arbeid av midlertidig karakter, jf. aml. § 14-9 andre ledd, bokstav a). Departementet viser til at de arbeidstakere som er direkte midlertidig ansatt (unntak for vikartilfellene) vil ha fortrinnsrett til ny ansettelse dersom arbeidstakeren på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse, jf. aml. § 14-2 bokstav b).

Kjøp av bemanningstjenester (såkalte «bemanningsentrepriser») vil det fortsatt være adgang til, forutsatt at det reelt sett dreier seg om et tjenestekjøp.

Overgangsordninger
Det er vist til at det vil være behov for overgangsordninger for allerede bindende kontrakter og innleieforhold som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet. Det vil også vurderes om det på noen områder kan være behov for særreguleringer, blant annet for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten.

Les mer på Regjeringens nettside her.

Styrking av retten til heltidsstillinger

Lovforslaget kan oppsummeres slik:

  • En normgivende bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid.
  • Behov for deltid skal dokumenteres av arbeidsgiver.
  • Arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet om deltidsansettelse med tillitsvalgte.
  • Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten overholdes.
  • Deltidsansatte skal få fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver leier inn nye arbeidstakere.
  • Deltidsansatte skal også få fortrinnsrett til ekstravakter.

Lovfesting av en heltidsnorm innebærer ikke i seg selv noe forbud eller rettslig begrensning i arbeidsgivers adgang til å ansette på deltid. Formålet er først og fremst en bevisstgjøring knyttet til bruk av deltid, og motvirke unødig bruk av deltidsstillinger.

Les mer på Regjeringens nettside her.

Hvis du har spørsmål om hvordan din virksomhet skal kunne håndtere lovforslagene, ta kontakt med våre kontaktpersoner i avdelingen for arbeidsliv og pensjon.

Nyhetsbrev

Vil du motta relevante nyheter og invitasjoner på e-post?