logo

Skatte- og avgiftsendringer i regjeringens forslag til statsbudjsett for 2024

Regjeringen Støre la i dag frem sitt andre hele statsbudsjett. Sammenlignet med fjorårets dramatiske skatteendringer fremstår 2024-budsjettet mer ordinært med justeringer av satser og innslagspunkt. Etter store økninger i utbytte- og gevinstbeskatningen for private aksjonærer i 2022 og 2023 foreslås den nominelt uendret for 2024.

Et vesentlig forslag er imidlertid innføring av en grunnrenteskatt på vindkraft. Det er også verdt å merke seg at reglene om ekstra skattlegging av privat konsum via aksjeselskaper (den såkalte monsterskatten) utsettes nok en gang.

Det er også foreslått en rekke mindre endringer knyttet til spesifikke næringer eller typetilfeller som ikke omtales nedenfor.

Dersom regjeringen skal sikre flertall for budsjettet med SV må det påregnes at det endelige budsjettets vil inneholde skjerpelser på flere punkter.

Satser og innslagspunkt - lønnsinntekter

Den ekstra arbeidsgiveravgiften (5%) på lønninger over 750 000 kr skulle være midlertidig, men blir ikke endelig avviklet i år. For å “starte utfasingen” økes innslagspunktet til 850 000 kr.

Personfradraget foreslås økt til 88 250 kr. i 2024.

Trygdeavgiften pålønn var 7,9% prosent i 2023 og foreslås redusert til 7,8% i 2024. Trygdeavgiftpå næringsinntekt foreslås reduserttilsvarende fra 11,1% til 11%.

I trinnskatten foreslås det at satsene i de to nederste trinnene holdes uendret, mens satsene i trinn 3-5 foreslås økt med 0,1 prosentpoeng. Det gir satser på 13,6 pst. i trinn 3, 16,6 pst. i trinn 4 og 17,6 pst. i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Satser og innslagspunkters – formuesskatt

Satser og innslagspunkt på formuesskatten holdes nominelt uendret slik atbunnfradraget forblir 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar), innslagspunktet på 20 mill. kroner for trinn 2, samt beløpsgrensen på 10 mill. kroner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres.

For næringseiendom lokalisert utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger økes kalkulasjonsrenten ved beregningen av utleieverdien med ett prosentpoeng. For øvrig foreslås det ikke endringer i verdsettelsen av formuesgoder.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Ved anskaffelse av driftsmidler med antatt levetid utover tre år og verdi over 15 000 kr vil kostprisen måtte fradragsføres gjennom avskrivninger (på saldo eller lineært). Når gjenværende verdi er 15 000 kr eller mindre kan hele beløpet fradragsføres. Regjeringen foreslår nå å øke grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler fra 15 000 kr til 30 000 kr, gjeldende fra og med 2024.

Høyprisbidraget avvikles

Det foreslås at høyprisbidraget avvikles med virkning allerede fra 1. oktober 2023. Bidraget skal imidlertid rapporteres og innbetales for oktober og november (frem til endelig stortingsvedtak) og så vil skattemeldinger bli korrigert dersom avviklingen får flertall i Stortinget.

Innføring av grunnrenteskatt på vindkraft

Regjeringen legger frem et justertlovforslag om grunnrenteskattpålandbasertvindkraftfra 2024, som skal gjelde for eiere av eksisterende og nye vindkraftanlegg på land i Norge. Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, hvilket er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent. Skatten foreslås utformet som en kontantstrømskatt, som kun skal omfatte den delen av virksomheten som gir opphav til mer avkastning ved utnyttelse av naturressursen.

Verdien av årlig produksjon skal som hovedregel ta utgangspunkt i løpende spotmarkedspriser, dog slik at det innføres et unntak fra hovedregelen for kraftavtaler inngått før 28. September 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarendeunntaket for vannkraft) i tillegg til fysiske kraftavtaler for nye prosjekter i årene 2024-2030.

Det er foreslått at det gis umiddelbart fradrag for investeringskostnader. For investeringer som er gjennomførtfør 1. januar 2024, gis det fradrag gjennom avskrivninger av inngangsverdi, i tillegg til en kompensasjon (venterente) for at avskrivningene kommer over tid.

Netto grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.

Andre endringer:

  • Fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår ved trekantfusjoner og–fisjoner skal ha skattemessig verdi lik pålydende. Dette har skapt betydelige komplikasjoner i saker hvor datterselskapet ikke inngår i samme konsern som det (aksje)vederlagsutstedende morselskapet ved årsslutt og det ikke har vært mulig å utligne gevinst og tap på fordringen ved konsernbidrag. Dette er en betydelig praktisk forenkling. Endringen er foreslått å gjelde allerede for inntektsåret 2023, men slik at skattyterne i år gis en valgfrihet med hensyn til å påberope seg de nye eller gamle reglene.
  • For å sikre skatteplikt til Norge og oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører, foreslår regjeringen å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandsk person, selskap eller innretning (selskap) som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Det gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også tilknyttet virksomhet.
  • Regjeringen ble før vedtakelsen av statsbudsjettet bedt om å foreslå nye regler for såkalt turistskatt, for å finansiere fellesgoder i reiselivet i Norge. Det uttales i statsbudsjettet at det er behov for mer tid for å utrede eventuell turistskatt, og at et forslag vil komme på et senere tidspunkt.
  • Det foreslås å fjerne vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler, samt øke CO2-komponenten for varebiler.
  • Det foreslås å øke maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til kr 8000.
  • Sukkeravgiften foreslås økt fra kr 8,84 per kilo tilkr 9,18 per kilo.

Nyhetsbrev

Vil du motta relevante nyheter og invitasjoner på e-post?