Satsendringer
Regjeringen foreslår moderate endringer i satser, grenser og fradrag:
- Personfradraget foreslås økt til108 550 kroner.
- Trygdeavgiftssatsen foreslås redusert med 0,1 prosentpoengi 2025, til henholdsvis 7,7 pst. for lønn/trygd, og 0,9 pst. for næringsinntekt.
- Satsene i trinnskatten for de laveste inntektene holdes uendret på 1,7 pst. i trinn 1 og 4,0 pst. i trinn 2.Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentpoeng, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås økt med anslått lønnsvekst på 4,5 pst., henholdsvis 217 400 kroner og 306 050 kroner. For trinn 3 og 4 foreslås innslagspunktet økt til 697 150 kroner og 942 400 kroner i 2025. Innslagspunktet i trinn 5 foreslås økt til 1 410 750.
Satsen for utbytte og aksjegevinster ligger fast, dvs. reelt på 37.84 pst.
Arbeidsgiveravgift
Som tidligere lovet, foreslår regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført fra og med 1. januar 2023 på 5 % på lønnsinntekter over kr. 750 000, senere hevet til kr. 850 000, skal avvikles fra og med 1. januar 2025.
Monsterskatten
Vi har lenge ventet på den såkalte «monsterskatten» for skattlegging av private eiendeler eid gjennom aksjeselskap. Den kommer heller ikke nå, og formuleringene i budsjettet tyder på at den nå er skrinlagt.
Utflyttingsskatt
Regjeringen la i mars frem et høringsnotat hvor det ble foreslått betydelige skjerpelser i utflyttingsskatten. Disse fastholdes i det vesentligste, men det foreslås noen lettelser:
- Frem til i dag har utflyttingsskatten slått til så lenge netto gevinst på kvalifiserende eiendeler er 500 000 kroner eller høyere. Dette beløpet øker nå til 3 millioner kroner. Dessuten endres nå bestemmelsen slik at beløpet ikke er et terskelbeløp hvor hele gevinsten blir underlagt utflyttingsskatt til et bunnfradrag.
- Hvis den utflyttede går bort skal ikke skatten betales så fremt arvingene er bosatt i Norge.Dersom også arvingene er bosatt i utlandet kan de overta muligheten til å utsette betalingen. Skatten bortfaller dersom de flytter til Norge innen 12 år.
- Skattyter gis mulighet til å bruke aksjene som gir opphav til gevinsten som sikkerhet for skattekravet (uavhengig av om verdien faller).
- Gaver til nærstående bosatt i utlandet rammes bare av utflyttingsskatten dersom gaven er minst 100 millioner kroner.
Et forslag i motsatt retning er at utflyttingsskatten skal betales etter hvert som den utflyttede mottar utbytte på aksjene etter utflyttingen. Slike utdelinger vil normalt også undergis kildeskatt etter ordinære regler slik at forslaget får en betydelig likviditetseffekt.
Som foreslått i høringsnotatet fra mars fastholder regjeringen at aksjesparekonto og kapitalforsikringer omfattes av utflyttingsskatt.
Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper
Regjeringen foreslår at særordningen for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingsåret gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre, fra tidligere 50 årsverk, samt økning av balansesum til200 millioner kroner eller lavere, fra tidligere inntil 80 millioner kroner. Videre er terskel for selskapets alder foreslått økt fra 10 år til 12 år. Terskel for selskapets samlede driftsinntekter holdes uendret på 80 millioner kroner.
Formuesskatt
Det foreslås bare en mindre justering i innslagspunktet for formuesskatt fra 1.7 millioner kroner (3.4 millioner kroner for ektepar) til 1.76 millioner kroner (3.52 millioner kroner for ektepar).
For å imøtekomme kritikken av at formuesskatten må betales uavhengig av økonomiske resultater i de eide virksomhetene varsler regjeringen at det vil komme et høringsforslag om utsatt betaling av formuesskatt. Det gis lite informasjon om hvordan en slik ordning vil utformes annet enn at utsettelsen skal være lengre enn den midlertidige ordningen vi hadde under pandemien og at den utsatte skatten skal forrentes med en markedsrente. De nye reglene skal presenteres i et høringsforslag, og er ventet å kunne gjelde fra 2026.
Merverdiavgift
Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Satsreduksjonen skal, i følge regjeringen, innebære at kommunale vann- og avløpsgebyrer vil bli 8 prosent billigere. Satsreduksjonen skal etter planen få virkning fra fra 1. mai 2025.
Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
Med virkning fra inntektsåret 2024 ble det innført skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k til m for utenlandske selskaper som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnytter fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøver karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Dette sikrer norsk skattlegging av virksomhet som foregår innenfor norsk beskatningsområde, og det gir likere rammevilkår for norske og utenlandske aktører.
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav n også for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Hjemmelen for skatteplikt omfatter den aktuelle kjernevirksomheten, undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer (akvakultur), sammen med tilknyttet virksomhet, jf. ordlyden «dertil knyttet virksomhet og arbeid». Dette innebærer at skatteplikten også vil omfatte ulike former for tjenesteyting og hjelpevirksomhet med tilknytning til akvakultur, som driftstjenester, transportvirksomhet og forsyningstjenester. Det er ikke noe krav om at det utenlandske selskapet selv innehar akvakulturtillatelsen. Skatteplikten omfatter også tilfeller der det utenlandske selskapet utfører arbeid som kontraktør (tjenesteyter) eller underentreprenør i forbindelse med undersøkelse og produksjon. Videre omfattes utlendingers arbeidsinntekt tilknyttet akvakultur.
Departementet foreslår videre en ny hjemmel for skattlegging av utlendingers arbeidsinntekt knyttet til mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Som en konsekvens av de nye beskatningshjemlene, foreslås det justeringer i øvrig skatte- og trygdelovgivning.
Det foreslås at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025, men det antas at forslagene vil ha små eller ingen provenyvirkninger i 2025.
Naturressursskatt for vannkraftverk
Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/ kWh. Etter gjeldende regler er satsen 1,3 øre/kWh, hvorav 1,1 øre/ kWh fordeles til kommunene og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å øke satsen for kommunene til 1,13 øre/kWh og satsen for fylkeskommunene til 0,21 øre/kWh.
Den foreslåtte økningen anslås isolert sett å øke kommunesektorens inntekter med ca. 50 millioner kroner (bokføres hos kommunesektoren i 2026). Naturressursskatten er en mekanisme for å omfordele grunnrente i vannkraftnæringen fra staten til vertskommuner og -fylkeskommuner. Den kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten, og utgjør derfor normalt ingen belastning for selskapene.
Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak
Ved vedtakelsen av Prop. 1 LS (2022–2023) ble det innført et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk. Unntaket innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris istedenfor spotmarkedspris i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Et tilsvarende kontraktsunntak ble innført for landbasert vindkraft ved innføring av grunnrenteskatt for denne næringen.
Kontraktsunntaket gjelder avtaler inngått på nærmere definerte vilkår og før 1. januar 2025. Regjeringen foreslår å videreføre unntaket. Forslaget innebærer at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt også for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.
