Kapitalforvaltning

Kapitalmarkeder

Finansregulatorisk

ESG og compliance

Gransking og compliance

Kommersielle kontrakter

Skatt og avgift

Internasjonalt opplever fondsbransjen sterk vekst. Ifølge en rapport fra PWC forventes det at den globale forvaltningskapitalen vil nå 147 trillioner dollar innen 2027. For Norge, står bransjen overfor utfordringer som kan bremse utviklingen lokalt.

Snorre Nordmo, partner i Arntzen de Besche mener bransjen kan spille en svært viktig rolle for norsk økonomi både nå og i fremtiden – så lenge det legges til rette for vekst.

- Hvis en ser på skattebidraget per bidragsyter er finansnæringen generelt, og fondsbransjen spesielt, meget effektivt sammenlignet med mange andre sektorer på fastlandet. Dersom vi klarer å tilrettelegge på en god måte, kan dette bli en av Norges viktigste vekstnæringer, sier Nordmo.

Dårlige rammevilkår har tvunget norske rentefond ut

Utviklingen i Norge står imidlertid i skarp kontrast til det vi ser internasjonalt. I fjor høst annonserte investeringsfondet Alfred Berg at de flyttet sine fond til Sverige. Kort tid etter fulgte Nordea, som overførte sine norske fond til Finland.

Senere indikasjoner tyder på atHolbergfondene og Storebrand vil gjøre det samme.

Årsaken? Norske rammevilkår gir en klar konkurranseulempe sammenlignet med land som Sverige og Finland. Ifølge Nordmo handler det særlig om to faktorer som må på plass for å utjevne forskjellene:

Et stabilt og forutsigbart skatteregime, og et lovverk som åpner for fleksible selskapsformer for fond, tilsvarende hva de har i land som Irland og Luxembourg. 

- Vi mangler infrastrukturen som trengs for å konkurrere internasjonalt. Dette må løses raskt om vi skal beholde vår posisjon og unngå at ytterligere kompetanse og kapital flytter ut av landet, sier han.

Paneldebatt om fremtiden for norske rentefond

Rammevilkårene for forvaltning av rentefond i Norge var temaet da Foreningen for finansfag inviterte til panelsamtale om fremtiden for norsk fondsforvaltning, like før juleferien.

Snorre Nordmo ledet samtalen som samlet sentrale politikere, fondsforvaltere og bransjeeksperter.

- Det positive er at det foreligger bred politisk enighet om at dette er en viktig bransje for Norge, og at samtlige i panelet var enigeom at rammevilkårene må styrkes for å sikre vekst og konkurransekraft, sier Nordmo. 

Tiltak på vei – men er det nok og tidsnok?

Statssekretær Geir Indrefjord var i paneldiskusjonen langt på vei enig i at bransjen ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, men at det jobbes for å få på plass endringer.

I går annonserte finansdepartementet er rekke tiltak for å bedre skatteregimet for både rentefond og aksjefond. Det åpnes blant annet for akkumulerende rentefond og at aksjeutbytter fra selskaper utenfor EU/EØS blir skattefrifor aksjefond.

Finansdepartementet har også tidligere sendt brev til Finanstilsynet om å gjennomgå flere punkter i dagens praksis, som forbudet mot å la fondsselskaper gi rabatter, såkalt inntektsdeling, til større institusjonelle kunder.

- Riktig medisin, men savner fremdeles én ting

De varslede endringene er gode, men må selvsagt vedtasførst, sier Nordmo.

- Dette er riktig medisin, og vil forhåpentligvis gjøre at færre vil flytte fondene ut av landet. Fremdeles mener jeg at vi bør etablere en universell og fleksibel selskapsform for fond i Norge, tilsvarende hva de har i Danmark, Irland, Luxembourg, mv. 

Med summen av slike tiltak får vi en unik mulighet til å bygge videre på den kapitalen og kompetansen vi allerede besitter, og industrien kan være et viktig ledd i å erstatte noe av Norges fremtidige tap av oljeinntekter.

- Det viktigste er at både politikere og departementet har våknet opp. Vi vet at endringer er på vei og at flere vurderes, og så får vi bare håpe at gjennomføringen av disse kommer raskt nok. Dette er en bransje vi ikke har råd til å glippe for oss, avslutter Nordmo.

En nøkkelbransje Norge ikke har råd til å miste 

Den 22. februar 2024 ble EU-parlamentet og Rådet enige om at AMLA skal plasseres i Frankfurt. I pressemeldinger fra EU-parlamentet og Rådet ble det også opplyst at AMLA vil være i drift allerede fra juli 2025.

Regelverkspakken er foreløpig godkjent, og skal stemmes over i parlamentet den 22-25 april 2024. Frem til endelig vedtakelse av AMLA-forordningen, vil EU-kommisjonen være ansvarlig for å etablere tilsynsmyndigheten.

Etableringen av AMLA skal sikre et enhetlig system for tilsyn knyttet til anti-hvitvasking og terrorfinansiering på tvers av EU/EØS, basert på felles tilsynsmetoder og samordnet tilsynspraksis. Videre skal AMLA bidra til at EU-regelverket knyttet til anti-hvitvasking og terrorfinansiering praktiseres og håndheves likt i alle medlemslandene.

Tilsynsmyndigheten skal føre direkte overnasjonalt tilsyn med utvalgte rapporteringspliktige. I tillegg skal tilsynet:

være den sentrale anti-hvitvasking og terrorfinansieringsmyndigheten i EU/EØS

koordinere nasjonale tilsynsmyndigheter for å sikre at regelverket praktiseres riktig og konsistent

analysere trender samt vurdere risikoutviklingen knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering i og utenfor Europa

dele risikoanalyser med nasjonale tilsynsmyndigheter

styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning

AMLA skal bestå av et "executive board" og et "general board". Executive Board skal bestå av en styreleder og fem uavhengige medlemmer, og vil være den styrende delen av AMLA.

General board skal bestå av representanter fra medlemslandene, og skal vedta alle regulatoriske instrumenter. Dette inkluderer utkast til regulatoriske og tekniske standarder, anbefalinger og retningslinjer. General board vil også kunne komme med uttalelser knyttet til beslutninger som fattes av executive board. Denne "selskapsrettslige" strukturen skal gjøre AMLA mer uavhengig av nasjonale interesser.

Det skal også etableres et klageorgan, og EU-domstolen skal ha domsmyndighet til å overprøve vedtak.

Innføringen av AMLA vil kreve tilslutning til EØS avtalen. Finansdepartementet indikerer videre at EU regelverket mest sannsynlig vil gjennomføres i norsk rett gjennom inkorporasjon, dvs. en lovbestemmelse om at EU regelverket vil gjelde som norsk lov med de tilpasninger følger av EØS-komitebeslutningen. Videre vil opprettelsen av AMLA finansieres av private aktører i finanssektoren som direkte eller indirekte blir underlagt AMLA-tilsyn. Utregningen av tilsynsavgiften som skal betales av rapporteringspliktige skal skje etter en beregningsmetode som skal fastsettes gjennom en kommisjonsdelegert rettsakt.

Etableringen av AMLA vil medføre at Finanstilsynets rolle som tilsynsmyndighet vil bli endret. Finanstilsynet vil ikke lenger ha primært tilsynsansvar for norske aktører som blir underlagt direkte tilsyn av AMLA.

I det foreløpige posisjonsnotatet fra Finansdepartementet datert 6. oktober 2021 fremgår det likevel at Finanstilsynet vil bidra aktivt inn i tilsyn som gjelder norske rapporteringspliktige. Det fremgår også at det ikke forventes noen lettelse i Finanstilsynets arbeidsbyrde – tvert imot anser Finansdepartementet at etableringen av AMLA og tilhørende nye standarder vil kreve betydelige ressurser for norske myndigheter.

AdeBs AML-team vil følge den videre utviklingen.

Forslag til forordning om opprettelse av Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme - regjeringen.no

Frankfurt to host the EU’s new anti-money laundering authority (AMLA) - Consilium (europa.eu)

Frankfurt will be the home of the EU Anti-Money Laundering Authority | News | European Parliament (europa.eu)

Ett skritt nærmere etableringen av EUs tilsynsmyndighet for anti-hvitvasking og terrorfinansiering (AMLA)

Snorre Nordmo har vært partner i Wikborg Rein hvor han har jobbet med kapitalforvaltning og finansregulatoriske problemstillinger. Før han kom til Wikborg Rein jobbet han som Chief Legal & Compliance Officer i Sector Asset Management, og har dermed bred erfaring både fra tjenestesiden, og kundesiden i bransjen.

- Snorre sin bakgrunn og spisskompetanse innen kapitalforvaltning, kompletterer den kompetansen vi allerede har i firmaet på en god måte. Nå vil tjenestene våre bli enda mer komplett innenfor de ulike syklusene i transaksjonsmarkedet, forteller André Michaelsen, som leder transaksjons- og teknologiavdelingen i Arntzen de Besche.

Større fotavtrykk innen transaksjonsbistand og kapitalmarkeder

Nordmo får følge av Thomas Borch-Nielsen og Øyvind Greaker Bjørndal, som begge kommer fra partnerroller i Grette. Thomas ledet også Grettes bransjegruppe Energi og Industri. Thomas og Øyvind har begge vært en sentrale i Grettes del av deres transaksjonsteam. I løpet av de siste årene har de  jobbet med flere store transaksjoner, også innenfor fornybar energi. 

Både Øyvind og Thomas har vært tilknyttet både Grettes M&A- og kapitalmarkedsgruppe og avdelingen for Energi og Industri. De har primært bistått klienter innenfor fornybar energi, og olje og gass. 

- Thomas og Øyvind passer godt inn i den overordnete strategien vår om et enda større fotavtrykk innen transaksjonsbistand og kapitalmarkeder. Thomas og Øyvind vil bidra til å styrke vårt transaksjons- og kapitalmarkedsteam. Dette gleder vi oss til, forteller André Michaelsen.

Styrker transaksjons- og teknologiavdelingen med tre nye partnere

Snorre jobber særskilt med kapitalforvaltning og finansregulatoriske problemstillinger, og har bred erfaring både fra tjenestesiden og kundesiden i bransjen. Snorre rådgir både regulerte og uregulerte kapitalforvaltere, inkludert verdipapirforetak, forvaltere av alternative investeringsfond (innenfor private equity, hedgefond, eiendomsfond, private debt, infrastruktur, mv.), verdipapirfondsforvaltere, banker og finansforetak, pensjonsforetak og pensjonsfond, forsikringsselskaper, family offices, konsulenter, rådgivere og tjenesteytere innenfor kapitalforvaltning. 

Før Arntzen de Besche, har Snorre jobbet som advokat og partner i Wikborg Rein, Chief Legal & Compliance Officer i Sector Asset Management, advokat i Advokatfirmaet BAHR, og Junior Attorney hos Norges Bank Investment Management. 

Kontaktinformasjon

+47 975 97 312

sno@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder