I lys av at førstnevnte kalte formuesskatten «terminal kreft», mens arveskatten – motsetningsvis – ble beskrevet «som et lite hjerteinfarkt fra tid til annen», som man kan «leve med», er det på høy tid å ta opp tråden når det gjelder de skattemessige konsekvensene gjeninnføring av arveavgiften kan ha for pågående (og allerede gjennomførte) generasjonsskifter i familieeide bedrifter.
Vi i Arntzen de Besche ønsker å komme med følgende budskap: Det er ingen bedre tid enn akkurat nå til å overføre familiebedriften til den ventende generasjon. I alle fall ikke fra et skattemessig ståsted.
Familier er like forskjellige som folk ellers. Likevel ser vi, når en virksomhet skal overdras til neste generasjonsledd i familien, at mange av de samme bekymringene oppstår. Herunder må man som forelder ta stilling til om barna skal overta lik del av virksomheten, ha like eller ulike roller i denne, eller om det skal forskjellsbehandles ut ifra egnethet og interesser, om virksomheten skal drives videre innad i familien, og om virksomheten skal drives likt som den har blitt drevet i tidligere generasjoner, eller om man skal la de neste generasjoner i større grad styre utviklingen av virksomheten. Ofte er ikke avtroppende- og påtroppende generasjon heller helt enige i virksomhetens fremtidsstrategier og visjoner.
Likevel er det ofte ett ønske som går igjen når en virksomhet skal overføres til neste generasjon, og det er at selve overføringen skjer med mest mulig besparinger – og helst ved en skattenøytral prosess.
I dag er det ingen arveavgift ved en reell overføring av eierskap i familiebedriften til neste generasjon. Da arveavgiften ble fjernet i 2014, ble det i stedet innført et kontinuitetsprinsipp i skatteloven. I korte trekk gikk dette ut på at mottaker av aksjer overtar giverens inngangsverdier og skattemessige posisjoner, i motsetning til tidligere, da inngangsverdien ble satt til det laveste beløp av omsetningsverdien og verdien som ble lagt til grunn ved beregning av arveavgiften. Med andre ord må mottaker nå skatte på givers latente gevinst, også tilknyttet merverdier opptjent i giverens eiertid.
Så, over til problemstillingen – hva med de som allerede har gjennomført et generasjonsskifte, er de sikret mot en eventuell gjeninnføring av arveavgiften?
Allerede gjennomførte generasjonsskifter
Et aktuelt spørsmål som melder seg for allerede gjennomførte generasjonsskifter, er om skiftet er utført på en måte som sikrer disposisjonene mot en gjeninnført arveskatt.
Skatteetaten fikk en lovfestet adgang fra og med 1. januar 2020 til å ilegge skatt for de tilfeller en disposisjon er gjort med det hovedformål å oppnå en skattefordel (skattemessig gjennomskjæring). Det skal her foretas en objektiv formålsvurdering, med andre ord skal Skatteetaten legge til grunn hva en tenkt rasjonell aktør ville hatt som formål med den eller de aktuelle disposisjonene. For det tilfelle at hovedformålet har vært å unngå skatt, har Skatteetaten en adgang til å nettopp skattlegge disposisjonen.
Det heter seg at reelle generasjonsskifter med overføring av aksjer til neste generasjon ikke rammes av reglene for skattemessig gjennomskjæring. Problemstillingen kan imidlertid komme på spissen for de delvis gjennomførte generasjonsskiftene for det tilfelle at arveavgiften gjeninnføres.
Dette kan illustreres med følgende scenario: I vårt arbeid med tilrettelegging for generasjonsskifte, ser vi ofte at avtroppende generasjoner ønsker å sitte igjen med preferanseaksjer i virksomheten eller i holdingselskapet. Gjerne gis disse aksjene en særegen rett til utbytte og/eller til å fatte beslutninger i generalforsamlingen, eksempelvis ved at disse gis flere stemmer enn de øvrige aksjeklasser eller er de eneste stemmeberettigede aksjene.
For det tilfelle at et slikt delvis generasjonsskifte gjennomføres, eksempelvis ved at far sitter igjen med én aksje, og denne aksjen har fullstendig beslutningsmyndighet i selskapet, og arveavgiften senere innføres på nytt, kan det oppstå spørsmål om det reelle generasjonsskiftet faktisk ble gjennomført før eller etter den siste aksjen ble gitt neste generasjon.
Dersom styringen av selskapet, eller en slik eksklusiv utbytterett, først overføres til arvingen på tidspunktet etter at arveavgiften har tredd i kraft, kan det argumenteres for at generasjonsskiftet reelt sett gjennomføres på dette tidspunktet. Dersom formålet med å gjennomføre skiftet på denne måten har vært å oppnå en skattefordel, kan Skatteetaten i alle fall ha en teoretisk mulighet til å skattlegge de aktuelle disposisjonene.
I tillegg kan det oppstå arverettslige utfordringer i denne forbindelse. For det tilfelle overføringen fra far kun får realitet etter at han dør, vil det etter forholdene kunne argumenteres for at disposisjonen er en såkalt dødsdisposisjon, og må i så fall fremgå av et testament for å være gyldig. Dersom disposisjonen i så fall ikke fremgår av et formriktig testament, eller strider mot de øvrige arvingers lovfestede rett til arv, vil den være helt eller delvis ugyldig.
Vår anbefaling
Uansett råder det bred enighet blant ekspertene om at det nok aldri blir billigere å gjennomføre generasjonsskifte enn det er i dag. Vårt råd er dermed at prosessen med dette bør igangsettes så snart de involverte generasjoner og virksomheten for øvrig er klar for dette.
Vår anbefaling vil også være å ha dyktig fagpersonell på laget når din virksomhet er klar for å videreføres til neste generasjon.
Advokatene i Arntzen de Besche er gode samtalepartnere i denne forbindelse, og vi kan bistå med planlegging og rådgivning knyttet til både arveretten og skatteregler. Vi kan også hjelpe til med utarbeidelse av dokumentasjon i alle ledd, herunder ved formalisering av nødvendige beslutninger i form av gavebrev, ektepakter, testamenter, aksjonæravtaler, vedtektsendringer mv.
Sammen kan vi altså gjøre symptomene på hjerteinfarktet mer levelig for både virksomheten og familien.
Ikke nøl med å ta kontakt med en av oss dersom dere lurer på noe i denne forbindelse.
