Skatt og avgift

Restrukturering og insolvens 

I lys av at førstnevnte kalte formuesskatten «terminal kreft», mens arveskatten – motsetningsvis – ble beskrevet «som et lite hjerteinfarkt fra tid til annen», som man kan «leve med», er det på høy tid å ta opp tråden når det gjelder de skattemessige konsekvensene gjeninnføring av arveavgiften kan ha for pågående (og allerede gjennomførte) generasjonsskifter i familieeide bedrifter.

Vi i Arntzen de Besche ønsker å komme med følgende budskap: Det er ingen bedre tid enn akkurat nå til å overføre familiebedriften til den ventende generasjon. I alle fall ikke fra et skattemessig ståsted.

Familier er like forskjellige som folk ellers. Likevel ser vi, når en virksomhet skal overdras til neste generasjonsledd i familien, at mange av de samme bekymringene oppstår. Herunder må man som forelder ta stilling til om barna skal overta lik del av virksomheten, ha like eller ulike roller i denne, eller om det skal forskjellsbehandles ut ifra egnethet og interesser, om virksomheten skal drives videre innad i familien, og om virksomheten skal drives likt som den har blitt drevet i tidligere generasjoner, eller om man skal la de neste generasjoner i større grad styre utviklingen av virksomheten. Ofte er ikke avtroppende- og påtroppende generasjon heller helt enige i virksomhetens fremtidsstrategier og visjoner.

Likevel er det ofte ett ønske som går igjen når en virksomhet skal overføres til neste generasjon, og det er at selve overføringen skjer med mest mulig besparinger – og helst ved en skattenøytral prosess.

I dag er det ingen arveavgift ved en reell overføring av eierskap i familiebedriften til neste generasjon. Da arveavgiften ble fjernet i 2014, ble det i stedet innført et kontinuitetsprinsipp i skatteloven. I korte trekk gikk dette ut på at mottaker av aksjer overtar giverens inngangsverdier og skattemessige posisjoner, i motsetning til tidligere, da inngangsverdien ble satt til det laveste beløp av omsetningsverdien og verdien som ble lagt til grunn ved beregning av arveavgiften. Med andre ord må mottaker nå skatte på givers latente gevinst, også tilknyttet merverdier opptjent i giverens eiertid.

Så, over til problemstillingen – hva med de som allerede har gjennomført et generasjonsskifte, er de sikret mot en eventuell gjeninnføring av arveavgiften?


Allerede gjennomførte generasjonsskifter

Et aktuelt spørsmål som melder seg for allerede gjennomførte generasjonsskifter, er om skiftet er utført på en måte som sikrer disposisjonene mot en gjeninnført arveskatt.

Skatteetaten fikk en lovfestet adgang fra og med 1. januar 2020 til å ilegge skatt for de tilfeller en disposisjon er gjort med det hovedformål å oppnå en skattefordel (skattemessig gjennomskjæring). Det skal her foretas en objektiv formålsvurdering, med andre ord skal Skatteetaten legge til grunn hva en tenkt rasjonell aktør ville hatt som formål med den eller de aktuelle disposisjonene. For det tilfelle at hovedformålet har vært å unngå skatt, har Skatteetaten en adgang til å nettopp skattlegge disposisjonen.

Det heter seg at reelle generasjonsskifter med overføring av aksjer til neste generasjon ikke rammes av reglene for skattemessig gjennomskjæring. Problemstillingen kan imidlertid komme på spissen for de delvis gjennomførte generasjonsskiftene for det tilfelle at arveavgiften gjeninnføres.

Dette kan illustreres med følgende scenario: I vårt arbeid med tilrettelegging for generasjonsskifte, ser vi ofte at avtroppende generasjoner ønsker å sitte igjen med preferanseaksjer i virksomheten eller i holdingselskapet. Gjerne gis disse aksjene en særegen rett til utbytte og/eller til å fatte beslutninger i generalforsamlingen, eksempelvis ved at disse gis flere stemmer enn de øvrige aksjeklasser eller er de eneste stemmeberettigede aksjene.

For det tilfelle at et slikt delvis generasjonsskifte gjennomføres, eksempelvis ved at far sitter igjen med én aksje, og denne aksjen har fullstendig beslutningsmyndighet i selskapet, og arveavgiften senere innføres på nytt, kan det oppstå spørsmål om det reelle generasjonsskiftet faktisk ble gjennomført før eller etter den siste aksjen ble gitt neste generasjon.

Dersom styringen av selskapet, eller en slik eksklusiv utbytterett, først overføres til arvingen på tidspunktet etter at arveavgiften har tredd i kraft, kan det argumenteres for at generasjonsskiftet reelt sett gjennomføres på dette tidspunktet. Dersom formålet med å gjennomføre skiftet på denne måten har vært å oppnå en skattefordel, kan Skatteetaten i alle fall ha en teoretisk mulighet til å skattlegge de aktuelle disposisjonene.

I tillegg kan det oppstå arverettslige utfordringer i denne forbindelse. For det tilfelle overføringen fra far kun får realitet etter at han dør, vil det etter forholdene kunne argumenteres for at disposisjonen er en såkalt dødsdisposisjon, og må i så fall fremgå av et testament for å være gyldig. Dersom disposisjonen i så fall ikke fremgår av et formriktig testament, eller strider mot de øvrige arvingers lovfestede rett til arv, vil den være helt eller delvis ugyldig.

Uansett råder det bred enighet blant ekspertene om at det nok aldri blir billigere å gjennomføre generasjonsskifte enn det er i dag. Vårt råd er dermed at prosessen med dette bør igangsettes så snart de involverte generasjoner og virksomheten for øvrig er klar for dette.

Vår anbefaling vil også være å ha dyktig fagpersonell på laget når din virksomhet er klar for å videreføres til neste generasjon.

Advokatene i Arntzen de Besche er gode samtalepartnere i denne forbindelse, og vi kan bistå med planlegging og rådgivning knyttet til både arveretten og skatteregler. Vi kan også hjelpe til med utarbeidelse av dokumentasjon i alle ledd, herunder ved formalisering av nødvendige beslutninger i form av gavebrev, ektepakter, testamenter, aksjonæravtaler, vedtektsendringer mv. 

Sammen kan vi altså gjøre symptomene på hjerteinfarktet mer levelig for både virksomheten og familien.

Ikke nøl med å ta kontakt med en av oss dersom dere lurer på noe i denne forbindelse.


En kur mot fremtidig arveavgift

Ved konkursbehandling er det et grunnleggende prinsipp at konkursboet, representert ved bostyrer, står fritt til å velge om boet vil videreføre de avtalene det konkursrammede selskapet (skyldneren) har inngått eller ikke. Utgangspunktet er at boet ikke blir bundet av skyldnerens avtaler med mindre boet velger å tre inn i avtalene. Når det gjelder leieavtaler for fast eiendom er likevel regelen den motsatte: Her er boet bundet av leiekontrakten helt frem til konkursboet eventuelt gir melding om at boet ikke vil tre inn. Boet har uansett en valgrett med hensyn til om boet vil tre inn i skyldnerens avtaler eller ikke.

De første fire ukene etter konkursåpning

De første fire ukene etter konkursåpning kan boet på et hvilket som helst tidspunkt tre ut av husleiekontrakten med umiddelbar virkning og stille lokalene til huseiers disposisjon. Boet blir da fritatt for plikten til å betale leie for tiden etter uttreden.

Noen ganger kan det være nødvendig for boet å beholde lokalene i en tid etter konkursåpning, for eksempel dersom skyldneren har et stort og verdifullt varelager som helst bør bli liggende inntil boet får solgt varelageret. Dette er vanligst i større konkursbo.

En annen sak er at dersom konkursboet får solgt hele skyldnerens virksomhet til en kjøper som viderefører denne, kan konkursboet også overdra leieavtalen til samme kjøper uten at utleier kan motsette seg dette. Dette forutsetter at boet ikke har trådt ut av leieavtalen på forhånd.

Fortsetter boet å bruke lokalene til skyldneren etter konkursåpning, må boet imidlertid også betale for bruken. Derfor vil det å tre ut av skyldnerens husleiekontrakt som oftest være noe av det første bostyrer gjør i en bobehandling.

Hvem har ansvar for å tømme, rydde og rengjøre?

Vi får ofte spørsmål fra utleier om boet sørger for å tømme, rydde og rengjøre lokalene når leietaker har gått konkurs. Det litt kjipe svaret på dette spørsmålet er som oftest at når leietaker er konkurs, skyldes det at leietaker ikke har nok penger til å betjene alle sine forpliktelser – heller ikke å betale for tømming og rydding. Dermed blir utleier selv ofte sittende med regningen. Utleier kan melde sitt krav på betaling for rydding utleier har måttet utføre som en fordring i konkursboet, men vil da i beste fall få dekket en mindre prosentandel av kravet, ved såkalt dividende. I praksis gjøres det ofte en «hestehandel» mellom konkursboet og utleier, der konkursboet får mulighet til å være vederlagsfritt i lokalene i en periode etter konkursåpning, mot at konkursboet bruker tiden på å selge unna og kvitte seg med mest mulig av det som befinner seg i lokalene.

Håndtering av varelager og driftstilbehør

Normalt vil bostyrer abandonere løsøre i lokalene som boet ikke kan få noen penger ut av. Abandonering innebærer at boet opphever konkursbeslaget i de eiendelene som abandoneres og blir samtidig fri for ansvar for disse.

Boet vil for det første ha en interesse i å abandonere varelager og driftstilbehør som er pantsatt for mer enn det kan selges for. I tilfelle er det normalt panthaveren som vil ta jobben med å selge unna eiendelene. Hvis dette skjer, kan det også hende at panthaveren henvender seg til utleier med spørsmål om å få leie lokalene i en kort periode, ettersom det ofte er mest ressurseffektivt at salget skjer der eiendelene befinner seg.

Videre vil boet gjerne velge å abandonere annet «rot og skrot» som befinner seg i lokalene og som ikke nødvendigvis er pantsatt, men som har så lav verdi eller som er så ressurskrevende å få solgt at det ikke har noen økonomisk verdi for boet. Ved abandoneringen opphever boet som nevnt konkursbeslaget i de abandonerte eiendelene og slipper da bryderiet med å kvitte seg med eiendelene. Utleier er den som får problemet kastet over på seg.

Viktig at du som utleier sikrer krav som springer ut av leieforholdet

Dette viser hvor viktig det er at utleier sikrer krav på ubetalt leie og andre krav som springer ut av leieforholdet med enten en bankgaranti eller et leiedepositum fra leietaker. Et depositum eller en bankgaranti vil normalt kunne kreves utbetalt for å dekke både påløpt leie som ikke er betalt og leie ut oppsigelsestiden, og skader på lokalene og kostnader som følge av manglende rydding og rengjøring. Går leietaker konkurs vil utleier dermed kunne få full dekning for sine krav innenfor det beløpet som er stilt som sikkerhet.

Har leietaker stilt et leiedepositum på bankkonto som sikkerhet vil for øvrig den del av depositumsbeløpet som ikke tilfaller utleier normalt gå til konkursboet. Dermed er det ikke helt uvanlig at boet og utleier får en diskusjon om hvor mye leietaker egentlig skylder utleier, da boet er interessert i å beholde resten av depositumet.

Som utleier er det også viktig å være kjent med at dersom konkursboet ikke trer ut av leieforholdet umiddelbart etter konkursåpning, skal boet også dekke husleien som såkalt massefordring, altså betale leien fullt ut, for tiden fra konkursåpning og frem til lokalene er fristilt.

Retten til å tre ut av kontrakten med umiddelbar virkning opphører etter fire uker

Venter boet mer enn fire uker etter konkursåpning med å tre ut av kontrakten, kan ikke boet lenger tre ut med umiddelbar virkning. Boet vil da bare kunne si opp leiekontrakten «med sedvanemessig varsel», eller med tre måneders varsel dersom noen slik sedvane ikke finnes. Husleien må da også dekkes som massefordring ut oppsigelsestiden, og boet får et ansvar for å levere tilbake lokalene i kontraktsmessig stand; det vil i de fleste tilfeller si ryddet og rengjort.

Basert på vår erfaring som bostyrer i en lang rekke konkursbo over flere tiår, kan vi oppsummere følgende anbefalinger til den som skal leie ut næringslokaler:

Går leietaker konkurs må utleier være forberedt på at det ikke alltid er noen som kommer og ordner opp lokalene etter leietaker. Sørg derfor alltid for tilfredsstillende sikkerhet i form av tredjemannsgaranti eller depositum. Ikke minst er det viktig at sikkerheten også dekker andre krav som springer ut av leieforholdet. 

Når konkursen er et faktum, er det viktig å avklare så tidlig som mulig med bostyrer hva som skal skje med lokalene videre, slik at utleier kan planlegge å leie ut lokalene på nytt og dermed unngå videre tap. Dersom boet overdrar hele skyldnerens virksomhet under ett, har boet også rett til å overdra leieforholdet. 

Utleier må være klar over de særskilte fristene som gjelder i konkurs med hensyn til at boet kan tre ut av leieforholdet. I større konkursbo bør også utleier være oppmerksom på muligheten for at boet kan velge å leie lokalene for en periode etter konkursåpning, og at boet i tilfelle skal dekke leie i perioden fullt ut, som såkalt massefordring.


Leietaker er konkurs - hva gjør vi?

Regine har spesialisert seg innenfor selskaps- og bedriftsskatterett. Hun bistår våre klienter i forbindelse med omorganiseringer, restruktureringer og stiftelse eller likvidasjon av selskaper. Hun bistår også med generasjonsskifte i familieeide bedrifter. I tillegg er hun en del av vårt team som jobber med gjeldsforhandlinger og konkursbo.

Regine har hatt varierte oppdrag med tanke på bransjetilhørighet og bedriftsstørrelse, og har dermed opparbeidet seg en bred forståelse for nødvendigheten av å tilpasse seg klientens ønsker og bakgrunn. Hun er opptatt av å være en god sparringspartner for våre klienter, og mener at det beste resultatet oppnås når klienten selv føler eierskap til prosessen. Hennes arbeidserfaringer har også gitt henne god innsikt i planlegging og gjennomføring av revisjon, noe som kommer godt med ved utførelsen av hennes arbeid hos oss

Kontaktinformasjon

+47 406 15 789

rhm@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Skatt og avgift

Restrukturering og insolvens

Regine Hoseth Mikkelsen

Aktuelt

En kur mot fremtidig arveavgift

Leietaker er konkurs - hva gjør vi?

Nyhetsbrev