Rapporten ligger her: NOU 2024: 7 - regjeringen.no
EØS-retten har i dag stor betydning på de fleste områder, fra regulering av finansmarkeder til anskaffelser av velferdstjenester. Våre advokater yter jevnlig bistand til klienter på EØS-rettslige spørsmål og forståelsen av direktiver og forordninger som er inntatt i EØS-avtalen. Vår erfaring fra disse sakene er at EØS-retten ofte reiser utfordringer i forholdet mellom nasjonale regler og EØS-avtalens regler om de fire frihetene samt reglene om konkurranse, statsstøtte og anskaffelser. Utredningen understøtter dette og har en god omtale av bl.a. det såkalte EØS-etterslepet.
Vi noterer oss følgende fra utredningen:
- Ett av de mest omdiskuterte temaene er hvor stort handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen. Med andre ord, spørsmålet om i hvor stor grad EØS-avtalen påvirker Norges politikk og regelverk på områder omfattet av avtalen. EØS-avtalen, og Norges tilhørende handlingsrom, forplikter ikke bare Norge, men også våre europeiske handels- og samarbeidspartnere til å følge de samme spillereglene. Sagt med andre ord så setter EØS-avtalen tilsvarende begrensninger på hvordan myndigheter i EU kan kreve at avtalen skal følges opp. Dette er en viktig påminnelse fra utvalget (se side 98).
- Det såkalte EØS-etterslepet blir også kommentert. Utvalget viser til at det store antallet av EU-rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen fører til en økt risiko og usikkerhet for manglende overholdelse av regelverk for norsk næringsliv. For å sikre at EØS-avtalen fungerer til sitt formål, må avtalen oppdateres og utvikles i takt med EU-utviklingen. En manglende oppfølgning vil gå på bekostning av "grunnplanken i norsk næringspolitikk" (se side 243). Det foreslås tiltak for å redusere forsinkelser i vurderingen av om EU-rettsakter er EØS-relevante. Videre varsles det om at å anse en forsinket innlemmelse i EØS-avtalen som et slags "handlingsrom" som mindre akseptert i EU nå enn tidligere.
- Utredningen tar også opp viktige synspunkt knyttet til næringspolitikk. Særlig blir betydningen av norske virksomheters konkurransekraft belyst. Siden EU bruker den grønne næringspolitikken til å støtte strategiske sektorer, øke konkurransekraften i egen industri og beskytte mot illojal konkurranse, peker utvalget på at norske virksomheter må ha like rammevilkår for å sikre konkurransedyktighet (se side 242). Flere tiltak for å sikre næringslivets interesser, blir foreslått.
- For næringslivet er det også viktig å være oppmerksom på at reguleringer fra EU som ikke betraktes som EØS-relevante, likevel kan ha betydning for det indre markedet til EU/EØS. Dette gjelder spesielt i forbindelse med konkurranserett (se side 244). Manglende oversikt om dette kan få negative konsekvenser. For å unngå dette, er det viktig å være godt oppdatert på utviklingen av regelverk som kommer fra EU og hvordan dette forholder seg til EØS-avtalen og/eller det indre marked (se side 244).
Målet med utredningen var å undersøke om det finnes alternativer til EØS-avtalen og forholdet til EU. Det var avgrenset mot å undersøke alternativet om å bli medlem av EU. Utredningen slår fast at vi vil være knyttet til EU og banalt nok at EØS-avtalen er en folkerettslig forpliktelse vi er nødt til å følge.
Utvalget har også sett på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sine former for samarbeid med EU. I rapporten gis også konkrete råd om hvordan norske interesser kan ivaretas best mulig gjennom EØS-avtalen, på en rekke områder inkludert nærings- og arbeidsliv; energi, klima og miljø; og utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Flere av våre advokater har tidligere arbeidet ved EU/EØS-institusjoner, og har god erfaring med håndtering av saker overfor ESA, EFTA-domstolen og EU-kommisjonen. Vi bistår deg derfor gjerne med å håndtere og diskutere alle typer EØS-rettslige spørsmål.
