Offentlige anskaffelser

Konkurranserett og statsstøtte 

EØS-retten har i dag stor betydning på de fleste områder, fra regulering av finansmarkeder til anskaffelser av velferdstjenester. Våre advokater yter jevnlig bistand til klienter på EØS-rettslige spørsmål og forståelsen av direktiver og forordninger som er inntatt i EØS-avtalen. Vår erfaring fra disse sakene er at EØS-retten ofte reiser utfordringer i forholdet mellom nasjonale regler og EØS-avtalens regler om de fire frihetene samt reglene om konkurranse, statsstøtte og anskaffelser. Utredningen understøtter dette og har en god omtale av bl.a. det såkalte EØS-etterslepet.

Vi noterer oss følgende fra utredningen:

Ett av de mest omdiskuterte temaene er hvor stort handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen. Med andre ord, spørsmålet om i hvor stor grad EØS-avtalen påvirker Norges politikk og regelverk på områder omfattet av avtalen. EØS-avtalen, og Norges tilhørende handlingsrom, forplikter ikke bare Norge, men også våre europeiske handels- og samarbeidspartnere til å følge de samme spillereglene. Sagt med andre ord så setter EØS-avtalen tilsvarende begrensninger på hvordan myndigheter i EU kan kreve at avtalen skal følges opp. Dette er en viktig påminnelse fra utvalget (se side 98).



Det såkalte EØS-etterslepet blir også kommentert. Utvalget viser til at det store antallet av EU-rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen fører til en økt risiko og usikkerhet for manglende overholdelse av regelverk for norsk næringsliv. For å sikre at EØS-avtalen fungerer til sitt formål, må avtalen oppdateres og utvikles i takt med EU-utviklingen. En manglende oppfølgning vil gå på bekostning av "grunnplanken i norsk næringspolitikk" (se side 243). Det foreslås tiltak for å redusere forsinkelser i vurderingen av om EU-rettsakter er EØS-relevante. Videre varsles det om at å anse en forsinket innlemmelse i EØS-avtalen som et slags "handlingsrom" som mindre akseptert i EU nå enn tidligere.



Utredningen tar også opp viktige synspunkt knyttet til næringspolitikk. Særlig blir betydningen av norske virksomheters konkurransekraft belyst. Siden EU bruker den grønne næringspolitikken til å støtte strategiske sektorer, øke konkurransekraften i egen industri og beskytte mot illojal konkurranse, peker utvalget på at norske virksomheter må ha like rammevilkår for å sikre konkurransedyktighet (se side 242). Flere tiltak for å sikre næringslivets interesser, blir foreslått.



For næringslivet er det også viktig å være oppmerksom på at reguleringer fra EU som ikke betraktes som EØS-relevante, likevel kan ha betydning for det indre markedet til EU/EØS. Dette gjelder spesielt i forbindelse med konkurranserett (se side 244). Manglende oversikt om dette kan få negative konsekvenser. For å unngå dette, er det viktig å være godt oppdatert på utviklingen av regelverk som kommer fra EU og hvordan dette forholder seg til EØS-avtalen og/eller det indre marked (se side 244).


Målet med utredningen var å undersøke om det finnes alternativer til EØS-avtalen og forholdet til EU. Det var avgrenset mot å undersøke alternativet om å bli medlem av EU. Utredningen slår fast at vi vil være knyttet til EU og banalt nok at EØS-avtalen er en folkerettslig forpliktelse vi er nødt til å følge. 

Utvalget har også sett på erfaringene Storbritannia, Sveits og Canada har fra sine former for samarbeid med EU. I rapporten gis også konkrete råd om hvordan norske interesser kan ivaretas best mulig gjennom EØS-avtalen, på en rekke områder inkludert nærings- og arbeidsliv; energi, klima og miljø; og utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Flere av våre advokater har tidligere arbeidet ved EU/EØS-institusjoner, og har god erfaring med håndtering av saker overfor ESA, EFTA-domstolen og EU-kommisjonen. Vi bistår deg derfor gjerne med å håndtere og diskutere alle typer EØS-rettslige spørsmål.


Ny og grundig utredning om Norges erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste ti årene

Margrét startet sin karriere som advokat på Island. Hun flyttet til Norge for å studere ved Nordisk Institutt for Sjørett. De neste årene gikk turen til både Belgia og Luxembourg, hvor hun tok en LL.M. grad i EU-rett og jobbet i henholdsvis EFTAs overvåkingsorgan og i EFTA domstolen. Mellom 2006 og 2011 var hun advokat i Thommessen, før hun gikk videre til Nærings- og fiskeridepartementet.

Margrét har lang erfaring med EU/EØS-rettslige spørsmål etter å ha bistått i saker for både EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen. Nå ser hun frem til å gå tilbake til forretningsadvokatbransjen og Arntzen de Besche.

- Jeg er takknemlig for mange gode år i departementet der hverdagen var ofte preget av samfunnsviktige oppgaver og høyt tempo. I tillegg til å jobbe med utviklingen av anskaffelsesregelverket har jeg jobbet mye med veiledning og rådgivning om reglene. Det likte jeg svært godt og det føltes derfor som et riktig valg for meg å gå tilbake til rollen som advokat.  Arntzen de Besche var et naturlig valg først og fremst på grunn av de faglig dyktige og hyggelige menneskene som jobber her, men også fordi de setter verdier som lagspill og integritet høyt, forteller hun.

Partner og leder for anskaffelses- og konkurranserettsteamet, Svein Terje Tveit, ser frem til å styrke laget med Margrét om bord.

- Med sin lange erfaring fra Nærings- og fiskeridepartementet, og EØS-rettslige bakgrunn, vil Margret være en god sparringspartner og rådgiver til våre klienter og utfylle dagens team på en god måte. Margret kommer til oss i en meget spennende tid hvor anskaffelsesregelverket er under revisjon, og hvor lovgivningstempoet i EU aldri har vært høyere.

Vi ønsker Margrét velkommen som Specialist Counsel i Arntzen de Besche 

Nyhetsbrev: Klima og miljø skal vektes minst 30% i offentlige anskaffelser

Margrét bistår både innkjøpere og leverandører i offentlige anskaffelsesprosesser, fra forberedelser til gjennomføring, ved tilbudsarbeid, innsyn, håndhevelse og oppfølging av kontrakter, inkludert prisrevisjoner. Hun bistår også klienter ved EØS-rettslige vurderinger og holder jevnlig manuduksjoner i EØS-rett.

Margrét har erfaring fra både offentlig sektor (Nærings- og fiskeridepartementet, NFD) og advokatvirksomhet i Norge og på Island, samt fra EØS-institusjonene; EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) i Brussel og EFTA-domstolen i Luxembourg.

Med bakgrunn fra NFD i perioden 2011–2023 har hun spisskompetanse innen anskaffelsesregelverket, god innsikt fra lov- og forskriftsarbeid, og har jobbet tett på politisk ledelse og andre departementer. Margrét har også jobbet tett på EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) og bidratt til flere norske innlegg i EFTA-domstolen. Videre har hun representert Norge i ekspertgrupper i EU-kommisjonen og ledet EFTAs arbeidsgruppe på anskaffelsesområdet.

Margrét er styremedlem i det norsk-islandske handelskammeret, som har som formål å bidra til økt handel og økonomisk samarbeid mellom landene. Hun bistår gjerne islandske og norske klienter ved regulatoriske spørsmål knyttet til etablering og drift av virksomhet på Island og i Norge.

Med sin bakgrunn fra både privat og offentlig sektor er Margrét særlig kvalifisert til å forstå klienters forskjellige behov og finne gode løsninger.

Kontaktinformasjon

+47 997 24 920

mag@adeb.no

+47 23 89 40 00

Kompetanseområder

Offentlige anskaffelser

Konkurranserett og statsstøtte

Margrét Gunnarsdottir

Aktuelt

Ny og grundig utredning om Norges erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste ti årene

Vi ønsker Margrét velkommen som Specialist Counsel i Arntzen de Besche

Nyhetsbrev: Klima og miljø skal vektes minst 30% i offentlige anskaffelser

Nyhetsbrev