Innsikt

Norske fond står overfor tøff internasjonal konkurranse. Mangelfulle rammevilkår og en krevende skattepolitikk presser kapital og kompetanse ut av landet. Nye endringer har blitt foreslått av regjeringen, men er tiltakene i tide og gode nok til å sikre vekst i en bransje med enormt potensial for norsk økonomi?

Den nye ekomloven trådte i kraft 1. januar 2025 og skjerper kravene til sikkerhet, personvern og konkurransevilkår i en stadig mer digitalisert hverdag. Hva betyr dette for din virksomhet? Vi gir deg en oversikt over de viktigste endringene og praktiske tiltak for å møte de nye kravene.

Den 20. desember 2024 avsa Høyesterett en prinsipiell dom som gir viktige avklaringer om økonomisk oppgjør ved feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere. Saken reiste både spørsmål ved (i) hvilke prinsipper som gjelder for etteroppgjør av tilleggskrav for arbeid utført av en arbeidstaker som har vært feilklassifisert som oppdragstaker og (ii) om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan tjene som grunnlag for feriepenger, samt reglene for foreldelse av slike krav.

Høyesterett har fastslått at yrkesskadedekning ikke gjelder for ulykker under pauser på hjemmekontor, da arbeidstakeren ikke anses som «i arbeid». Videre ble det avklart at skader som kan oppstå utenfor jobben, som en heismontørs fall, ikke dekkes som yrkesskade. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har også sendt ut høringsnotater om endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet om midlertidige ansettelser og bedriftsinterne aldersgrenser.

Oslo tingrett fastslo at feil valg i en rullegardinmeny ved levering av skattemelding kan være en «åpenbar regne- eller skrivefeil» og dermed unntas fra tilleggsskatt. Saken gjaldt Caiano AS, som ble ilagt tilleggsskatt etter feil rapportering. Retten mente feilen kvalifiserte for unntaket, og tilleggsskatten ble derfor opphevet. Dommen er anket og ikke rettskraftig.

Personvern er i fokus med flere viktige oppdateringer i både europeiske og nasjonale reguleringer. Den europeiske personvernmyndigheten (EDPB) har publisert nye retningslinjer for ePrivacy-direktivet, som klargjør hvordan moderne sporingsmetoder skal håndteres. Samtidig har europeiske datatilsyn gått sammen om å oppfordre til strengere tiltak mot ulovlig dataskraping, og Meta gjør endringer i sin markedsføringsmodell etter kritikk fra både myndigheter og brukere. På nasjonalt nivå viser nylige overtredelsesgebyrer fra Datatilsynet at brudd på personopplysningssikkerhet fortsatt er et område med høy oppmerksomhet.

Norge og EU gjør viktige fremskritt i digitalisering og cybersikkerhet, med nye lovgivninger og strategier som påvirker både næringsliv og forbrukere. Fra regjeringens ambisiøse digitaliseringsstrategi til strengere krav om cybersikkerhet gjennom NIS2-direktivet, styrkes reguleringene for å sikre tryggere digitale tjenester, bedre beskyttelse av persondata og økt forbrukerbeskyttelse. Samtidig undertegnet Norge Europarådets konvensjon om kunstig intelligens, som setter rammer for etisk AI-utvikling.

En ny dom fra EU-domstolen bekrefter at prisreduksjoner må beregnes ut fra laveste pris de siste 30 dagene – også relevant for norsk praksis. Dette understreker kravene til dokumentasjon og riktig informasjon om rabattenes grunnlag, slik norsk lov allerede pålegger næringsdrivende.

Regjeringen foreslår å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy for markedsetterforskning – uten krav om mistanke om lovbrudd. Etter sterk motbør er forslaget justert, men det gjenstår fortsatt debatt om konsekvensene for næringslivet.

G7 har vedtatt ny industriveileder om omgåelse av sanksjoner og eksportkontroll mot Russland.

Høyesteretts avgjørelser bidrar til å tydeliggjøre spillereglene for advokater i prosedyre. Nylige dommer og oppdateringer i Advokatveiledningen gir innsikt i alt fra sakskostnader til bevisforbud, og viser hvordan rettslige rammer stadig nyanseres for å sikre både rettferdighet og effektivitet.

Selskaper må oppfylle kravene til kjønnssammensetning i styrer innen utgangen av 2024, mens en ny dom fra lagmannsretten gir viktig veiledning om tolkning av MAC-klausuler i aksjekjøpsavtaler.

Etter grottefesten i tilfluktsrommet på St. Hanshaugen i august 2020 uttalte direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap (DSB) at alle tilfluktsrommene i landet skal kontrolleres. Tilsyn Sivilforsvaret gjennomfører viser at mange byggeiere slurver med vedlikeholdet av tilfluktsrom og at flere byggeiere pålegges betydelige utbedrings- og utskiftningstiltak. Nå lover statssekretæren for Justis- og beredskapsdepartementet at det skal satses ytterligere på tilfluktsrom. Dette kan få betydning for byggeiere.